Vi skal ikke lenger bygge Norge stein for stein, men hode for hode.

Det er hodene våre, vår humane kapital, som vil gi Norge ny vekst og verdiskaping. Og det er tech-hoder vi trenger nå og framover. Det har lenge vært en dramatisk mangel på IT-kompetanse i digitale næringer, og når alt næringsliv og offentlig sektor skal digitaliseres, blir mangelen på IT-kompetanse dramatisk. Vi ser det allerede. Det vil bli verre. IKT-Norges egne kompetansekartlegginger viser blant annet at nærmere 70 prosent må si nei til oppdrag om de ikke får besatt stillinger. Mangelen er enorm.

Nå har vi også fått en digitaliseringsminister som skal få til sammenheng, omstilling, utvikling og vekst slik at vi kan løse utfordringene vi har på sikre, trygge og smarte måter. Men dette er ikke et skrivebordsmandat, det vil kreve kompetanse og kapasitet. Den nye nasjonale digitaliseringsstrategien kommer snart, og arbeidet med en nasjonal strategi for kunstig intellingens vil kreve en solid grunnmur med kompetanse. På Verdibørsen (NRK Radio) for noen uker siden sa Astrup “Utelukkende fokus på utfordringene begrenser våre muligheter”. Jeg er glad vi har en mulighetsfokusert digitaliseringsminister. Astrup er viktig for Norge, men uten muskler, vil det være en umulig oppgave å levere på de visjonene vi aner han, og regjeringen, har på vegne av oss som nasjon. Og den viktigste muskelen han kan ha er nok folk til å løse de store utviklingsoppgavene våre. Det vil være teknologer, både spesialister og generalister.

Revidert nasjonalbudsjett er nå lagt fram, uten en særlig innsats for å øke antall IT-studieplasser. Det er skuffende, og nå står forhandlinger i Stortinget for tur. Rundt 25 millioner kroner bevilges i 2019 til etablering av 100 nye studieplasser. For tildeling av eventuelle studieplassmidler som ikke rettes inn mot bestemte fagområder, legger Kunnskapsdepartementet vekt på at universiteter og høyskoler har ansvar for å tilpasse studietilbudene sine til nasjonale, regionale og lokale kompetansebehov. Og ja, universitetene og høyskolene må også gjøre sin del av jobben. Nå er tiden kommet for omprioritering av de studieplassene de allerede har. For skal vi tro regjeringens eget kompetansebehovsutvalg (Holden-utvalget), vil det være nettopp teknologer vi må utdanne fremover.

Jeg hadde store forventninger til at regjeringen lyttet til Holden-utvalgets råd. Det er helt nødvendig for at den nye digitaliseringsministeren skal lykkes og for en bærekaftig og trygg samfunnsutvikling. Det er bra at regjeringen vil styrke digital kompetanse inn i andre utdanninger, og at de nå har igangsatt et arbeid med å skape relevans i utdanningene. Men vi kommer ikke utenom at vi også trenger flere studieplasser.

IKT-Norge har stilt krav om 5000 nye IT-studieplasser inneværende stortingsperiode. Regjeringen er milevis unna å levere på det. Noen vil hevde at dette er et for ambisiøst anslag, men når vi ser på dagens mangel og hva vi mener det er behov for fremover er det et forsiktig behovsestimat. Vårt krav er på lik linje med hva som kreves i Danmark, Sverige ligger enda høyere når de måler sin kompetansemangel.

Ungdom vil studere IT, de vil jobbe med utvikling og vekst for Norge. Søkertallene fortsetter å stige, mens det ikke blir flere studieplasser. I alt har 6.270 studenter IKT-fag som førstevalg, mot 5.892 i fjor. Til sammen var det rekordhøye 15.845 som hadde søkt IT-studier. Antallet studieplasser planlagt for 2019 har imidlertid sunket, fra 2.282 i fjor til forventede 2.257 for det kommende skoleåret. I tillegg øker kvinneandelen med 15 prosent. Det betyr at andelen kvinnelige søkere har økt fra 24 prosent til 26 prosent. Det gjør også at vi kan få større mangfold. Regjeringen har fått en gavepakke som de velger å ikke pakke opp. Nå må Stortinget ta grep, og studiestedene må omprioritere. Dette handler om Norges framtid.

Denne kommentaren ble opprinnelig publisert i Computerworld 24.05.2019.