Det har vært et merkelig år for alle som har fulgt med på digitale krypto-valutaer.

Der vi for et år siden håpet at vi ved inngangen til jul 2017 skulle ha flere svar og et mer modent kryptomarked, er vi mer forbløffet og ute av stand til å spå fremtiden enn noensinne. Å eie noen skarve bitcoins er for tiden som å ha en lucky streak ved rulettbordet i Monte Carlo. Skyhøy risiko blandet med lukten av formue.

Ved utgangen av 3. kvartal var verdien av digitale kryptovalutaer i gjennomsnitt opp 690%. Ethereum, en av de ledende kryptovalutaene i markedet, er i skrivende stund opp 5000% hittil iår. Til sammenligning var verdistigningen i det globale eiendomsmarkedet 4% i samme periode. Det er lett å miste besinnelsen og øke risikopappetitten når man står overfor slike tall. Etter forrige helgs Thanksgivingfeiring, der storfamilier i USA møttes over kalkun og gresskarpai og oppdaterte hverandre på siste nytt, fikk Coinbase, en ledende tradingplattform for bitcoin og ethereum, 100.000 nye kunder over natten.

Den enorme verdistigningen og volatiliteten i digitale kryptovalutaer gjør dem ironisk nok ubrukelige som betalingsmiddel. Hadde du kjøpt en genser til verdi kr. 1000,- med bitcoins i mars i år, ville du ha betalt omtrent kr 10.000 for genseren målt i dagens bitcoinverdi. Kjøpet ville gitt et formidabelt verditap.

Samtidig er kryptovalutaer avhengig av å bevise sin verdi som betalingsmiddel, og det er bevegelser på gang for å få butikker og cafeer til å akseptere bitcoin på linje med andre valutaer. Med dagens verdisvingninger vil den største utfordringen være å overtale kunder til å betale med bitcoin – trolig en nærmest umulig øvelse. Målet om kryptovaluta som alternativt betalingsmiddel må skrinlegges frem til verdien stabiliseres.

I mellomtiden er det ikke mangel på nye betalingsløsninger å velge mellom. Også her er det vanskelig å spå fremover og si noe sikkert om hvilke tjenester som vil dominere for norske brukere et par år inn i fremtiden. Vipps har tatt oss med storm, og vil om kort tid bli vanlig å bruke i butikk og restaurant, som alternativ til kort og kontanter (ja, hva med kontanter…? De forblir i flere år til, som et marginalt, men tilgjengelig betalingsmiddel, er min spådom. Det er prinsipielt vanskelig å fjerne det eneste anonyme betalingsmiddelet fra omløp, frem til et annet er på plass).

Så er det de globale teknologiaktørenes løsninger. Når kommer Apple, Facebook og Google med betalingstjenester til Norge? Hvilken interesse har de av å bli ledende i det norske markedet? Hvor lojale er nordmenn til norske banktjenester og hvor åpne er vi for å teste noe helt nytt? Svaret, tror jeg, er at norske kunder vil velge det som er best, enklest og mest tilgjengelig – uavhengig av hvor tjenesten er utviklet.

De amerikanske teknologigigantene har betalingstjenester allerede utrullet i Europa, og det er all grunn til å tro at også nordmenn vil få tilgang til disse. Men størrelsen på det knøttlille norske markedet plasserer oss nederst på prioriteringslisten deres, og har gitt norske aktører som Vipps tid og fred til å slå dype røtter hos norske kunder.

Betalingstjenestenes megastjerner; kinesiske Tencent med WeChat og Ant Financials Alipay, kan vi derimot se lenge etter, ifølge kinesere jeg snakket med i Shanghai forrige uke. De har for mye ugjort både i Kina og i resten av Asia, før minimarkeder i Nord Europa står for tur. Men la oss ta en ny prat før jul neste år. Fremtiden er som erfart umulig å spå. I mellomtiden skal IKT-Norge gjøre sitt for at markedet for digital finans utvikler seg så sterkt som mulig i Norge.

(Denne kommentaren ble opprinnelig publisert i Finansavisen mandag 4. desember 2017).