IKT-Norge

Roger kommenterer

«Mer penger til gode næringsprosjekter»

23.1.2017

Skrevet av

Med midler fra EU-systemet økes utlånsrammen fra Innovasjon Norge og fra bankene til bedrifter med gode prosjekter, men som har svak sikkerhet.

– Dette er et historisk øyeblikk, sa Innovasjon Norge-sjefen sjøl Anita Krohn Traaseth da avtalene mellom Innovasjon Norge, European Investment Fund (EIF) og bankene ble inngått i Oslo sentrum 23. januar. Hun tok ikke for hardt i. Dette er nye ordninger som måtte jobbes fram for å få realisert.

 

32103648910_84fd9f6793_z

 

Hva får vi?
Garantiene fra EIF gir totalt 1,2 milliarder i økt utlånskapasitet til bedrifter i vekst- eller omstillingsfase.

Innovasjon Norge får økt utlånskapasitet på 900 millioner kroner i 2017 og 2018. Det innebærer at ordningen med risikolån i Innovasjon Norge øker rammene med 50 prosent fra 2016 til 2017. Målgruppen er innovative og raskt voksende små og mellomstore bedrifter. Hensikten er å kunne gi flere og større lån enn tidligere. Lånene skal være på mellom 4 og 50 millioner kroner. Oppstartsbedrifter har ofte ikke økonomi til å ta opp såpass store lån, så dette er en ordning som først og fremst hjelper eksisterende bedrifter.

Bankene får en garanti som øker utlånsrammen med 300 millioner kroner i 2017 og 2018. Målgruppen er innovative bedrifter eller vekstbedrifter som er kredittverdige, men som ikke er i stand til å stille sikkerhet for å få ordinært banklån. Her skal lånene være mellom 0,25 og 4 millioner kroner, og er således mer aktuelle for oppstartsbedrifter.

Hvor søker du?
Den første ordningen vil gå gjennom Innovasjon Norge sitt vanlige system. Bedriftene vil ikke merke forskjell på annen måte enn at flere vil få ja på søknaden.

Den andre ordningen administreres av Sparebank 1, DnB og Nordea. Det er et mål å raskt utvide ordningen til flere banker. Også her søkes det på lån på vanlig måte. Den som nettopp har fått nei med begrunnelse i sikkerhet kan nå søke på nytt, og de som kvier seg for å søke pga tvil om tilstrekkelig sikkerhet bør kaste seg frampå nå.

I tillegg til vanlige finansielle kriterier vil det for begge ordningene bli utviklet 14 kriterier hvorav lånetakerne må oppfylle minst en av disse. I mine samtaler med saksbehandlere fra innsida av “systemet” etter signeringen kom det fram at disse kriteriene vil være svært generelle og basert på EU-policy. Det ble sagt at det skal svært mye til for at en norsk bedrift ikke oppfyller en av disse 14 policy-kriteriene.

Og så da?
Debatten om risikokapital til næringslivet er neppe over med dette. Det er et lite mysterium hvordan det i verdens rikeste land kan være så vanskelig å skaffe finansiering til næringsprosjekter enten det er i oppstarts- eller etablerte bedrifter.

Benedicte Schilbred Fasmer fra DnB slo fast at det neppe kunne skyldes at nordmenn er redd for risiko: – Nesten alle vet at sjansen for å vinne i Lotto er svært liten. Likevel investerer nordmenn 60 ganger mer i Lotto enn i oppstartsselskaper, sa hun. Og hvor mye mer investerer vi i større, finere eller flere boliger? Trolig et tresifret tall mer.

Skyldes knapphet på kapital til næringslivet kulturelle holdninger, feil i skattesystemet eller dårlig organisering av kapitalen? Sannsynligvis litt av alt. Det er krevende å få til det store løftet for risikovillig kapital til næringslivet. Det krever både økt kunnskapsgrunnlag og politisk mot.

I mellomtida har Anita skaffet oss det lille løftet. Det kan vi glede oss over. Det er godt å se gode, praktiske eksempler på europeisk samarbeid midt oppi denne tid hvor nasjonalismens stygge ansikt reiser seg igjen.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+