«Stenger apper etter mobbing og hatmeldinger» skriver NRK. Trondheim kommune er med rette bekymret over barn og ungdommers negative, destruktive og trakasserende bruk av forskjellige, og hurtig utskiftbare, tjenester. Tiltaket er å blokkere to tjenester, hjelper det?

Kommunen oppnår at de to aktuelle tjenestene, Sarahah og Polly.fun, ikke blir tilgjengelig over kommunens nettverk. Poenget er selvsagt at elevene ikke skal kunne benytte tjenestene på egne mobiler via skolenes trådløse nettverk. Hva så?

Det er både forståelig og viktig at kommunene, skolene og ikke minst elevene ønsker seg bort fra den negative, destruktive og trakasserende bruken. Det er et stort men her, Sarahah, Polly.fun og alt annet er og vil fremdeles være tilgjengelig over elevenes egne mobilabonnement og andre nettverk.

Intensjonen er god, det kan være det demper misbruket, det kan også være det skaper oppmerksomhet som leder til både bevissthet og holdningsendringer. Samtidig er det stor risiko for at det bare betyr at kommunen har gjennomført et tiltak og kan klappe seg selv på skulderen.

Jeg vet ikke hvordan Trondheim kommune jobber videre med problemstillingen utover at det vises til at det er «sendt melding til foreldre i skolene om å ta en prat med barna sine om nettvett og om hvordan man skal oppføre seg på nettet». Har alle foreldre den nødvendige innsikten, kompetansen og viljen til det? Min erfaring tilsier at de ikke har det. Generelt er jeg svært bekymret for hvordan slike blokkeringstiltak kan lede til en følelse av at problemet er håndtert. Helt enkelt løser det nok ikke så mye utover at noen ansatte kan rapportere at tiltaket er gjennomført og at medieoppslaget skaper inntrykk av både handlekraft og kontroll.

Tenker foreldre nå at kommunen har løst dette? Tenker kommunen og skolene at de har gjort det de kan? Får barna som er offer i dette beskjed om de voksne har gjort sitt?

Hva betyr dette for det videre arbeidet? Uansett hvordan dette enkelttiltaket fungerer (eller ikke) kan vi bare løse opp i problemene med å jobbe systematisk med bla:

  • barn og ungdommers forståelse og kunnskap
  • voksnes (foreldre, på skoler, i helsevesenet, etc) forståelse, kunnskap og vilje til å være de(n) voksne
  • skolenes og lærerutdanningenes evne og vilje til å prioritere kompetanse om både samhandling, oppførsel og trakassering i et digitalisert samfunn (om noen skulle være i tvil er vi altså i 2017)
  • politiets evne og vilje til å prioritere saker
  • tjenestenes insats (i tråd med regulering og den grad av frihet vi ønsker brukere av tjenester skal ha)
  • og mer, så mye mer fra så mange (voksne)

Disse problemstillingene, evnen og viljen til å jobbe med det henger også tett sammen med den tilstøtende problemstillingen om stjeling og spredning av (veldig) private bilder og filmer.

Det verste vi kan gjøre er å lene oss tilbake å være fornøyd med at vi har fått blokkert, og med det forsterke fluenes herre situasjonen som råder på mange digitale tjenester barn og ungdom bruker. Da vil vi ikke bare lure oss selv til å tro vi har løst problemene, vi vil også forsterke problemene til de barna og ungdommene som blir trakassert og som trakasserer.