EU-kommisjonens årlige undersøkelse av landenes digitale prestasjoner og digitale konkurranseevne, Digital Economy and Society Index, DESI, er den viktigste digitale benchmarken i Europa på landnivå. Nytt av året er at Norge er med på den offisielle listen, bare et klikk etter listen som viser EU-landenes plassering. Om dette skriver IKT-Norges sjeføkonom, Roger Schjerva.

Norge nest best i Europa på digital konkurranseevne.

Vi er storforbrukere av internett og bedriftene våre er godt i gang med skytjenester. Vi må, ikke uventet, se oss slått av Danmark. Nederland hindrer skandinavisk storeslem ved å kile seg inn på tredjeplass foran Sverige. Alt dette i følge EU-kommisjonen som la frem resultatene av EM i digitalisering på torsdag.

EU-kommisjonens årlige undersøkelse av landenes digitale prestasjoner og digitale konkurranseevne, Digital Economy and Society Index, DESI, er den viktigste digitale benchmarken i Europa på landnivå. Den får stor oppmerksomhet og det er stor kniving mellom landene i å gjøre det godt her. Nytt av året er at Norge er med på den offisielle listen, bare et klikk etter listen som viser EU-landenes plassering. Før har vi bare kunnet ane Norges plassering ved grundige søk i datamaterialet.

Slik plasserer landene seg:

Digital Economy and Society Index 1

Som i andre målinger ser vi at særlig Norden, men også det nordlige Europa scorer sterkest. Romania, Bulgaria og Hellas ligger i bunnsjiktet. Av de store landene er det Frankrike og Italia som scorer under gjennomsnittet. Heller ikke det en bombe.

Indeksen er basert på 30 kriterier samlet i fem hovedgrupper.

  • Connectivity:  Bredbånd, utbredelse og kvalitet
  • Human capital: Digitale ferdigheter for brukere
  • Use of internet: Faktisk bruk av nettet, fra spill til online shopping og banktjenester
  • Integration of digital technology: virksomhetenes tilbud om og bruk av digitale tjenester
  • Digital public services: Tilbud av eGov-tjenester

Norge – ledende og i framgang

Norge scorer ikke bare høyt. Vi er blant landene med sterkes framgang. Vi går fra femte plass i fjor til andre
plass i år på denne målingen. Samlet sett går Europa litt fram, men saktere enn før.

Vi ser Norges sterke posisjon rett ut av figuren. Vi er særlige sterke på hovedområdet «bruk av internett». Det reflekterer den norske befolkningens høye inntektsnivå, jevnt over høye utdanningsnivå og åpenhet overfor ny teknologi.

Connectivity

På offentlige digitale tjenester ligger vi nå bare svakt over gjennomsnittet av de beste landene. På dette området ligger vi som femte beste land, og må se oss slått av både Estland, Danmark, Finland og Nederland.

Så kan en si at femte plass ikke er så verst det heller, men ser en nærmere på indikatorene på dette området finner vi at det er befolkningens egen etterspørsel etter offentlige digitale tjenester som trekker oss opp. På tilbudssiden trekkes vi ned. Vi er på niende plass i innbyggernes mulighet for å kunne løse en oppgave overfor offentlig sektor med utelukkende digital kommunikasjon.

Vi skiller oss minst positivt ut på infrastruktur («Connectivity). Det legger jeg ikke stor vekt på. Her trekkes vi mye for at vi befolkningens tilgang til bredbånd ikke skjer gjennom kabler. Med så høy kvalitet som vi nå har på trådløs kommunikasjon nå må dette sies å være en foreldet indikator.

Vi trekkes også på pris på bredbånd, men med Norges utfordrende topografi og tynne befolkningstetthet kan vi ikke regne med å ligge over EU-snittet på denne indikatoren heller. Derimot kan og bør vi absolutt score bedre enn vi gjør på andelen av husholdningene som har tilgang til høyhastighetsnett. Med 80 prosent dekning havner vi på 15. plass på den indikatoren.

Hvor er våre sterke og svake sider?

Norge rangeres særlig høyt på antall internett brukere og antallet med basis digital kompetanse i befolkningen, antallet som bruker digitale banktjenester (93 prosent mot 57 prosent for EU-snittet!). Videre er vi relativt sterkest på andel av bedriftene som har tatt i bruk skytjenester og nettsalg.

Dårligst scorer Norge på disse seks indikatorene: Andel av husholdningene med fast (kablet) bredbånd, prisen på bredbåndsabonnement og andel av studentene i teknologi- og realfag. Videre, på bedriftssida, er vi svake på å ta i bruk digital deling av informasjon innad i bedriften, radiofrekvensidentifikasjon (RFID – Radio frequency identification – teknologi for sporing av objekter f eks i transport) og nettsalg til kunder i utlandet.

Det er bra framgang jevnt over, og den sterkeste veksten kommer på disse tre indikatorene: Ta i bruk ledige (radio)frekvenser, andel bredbåndsabonnementer med over 30 Mbps båndbredde og bruk av videosamtaler i befolkningen.

I jubelen må vi også merke oss at Norge har klar nedgang fra i fjor til i år på enkelte områder. På to indikatorer går vi tilbake både i absolutte tall og i rangering: Det er på næringslivets evne til å ta i bruk digital deling av informasjon innad i bedriften og i handelsbedriftenes bruk av nettet i salg til utlandet. Det er ille.

Er dette et riktig bilde?

Grovt sett kan vi feste lit til hovedbildet til DESI, for det samme bildet bekreftes av mange andre undersøkelser, men valg av indikatorer og vektingen av dem slår sterkt ut på rangeringen. World Economic Organisation (WEO) har en global undersøkelse der Norden fortsatt dominerer, men Sverige og Finland litt foran Norge. Der blir avviket stort for Danmark, for på den listen ligger landet langt bak Norge. WEO har flere indikatorer (55) og legger større vekt på generell næringsvennlighet, forskning, innovasjon og makroøkonomisk stabilitet.

I FNs e-Government survey (United Nations 2015), som sammenligner e-forvaltning i 193 land, rangeres Norge som nummer 13 i 2014, ned fra nummer 8 i 2012. I kategorien digitale tjenester har scoren falt fra hele nummer 1 i 2008 til nummer 18 i 2014, hvor norsk forvaltning særlig scorer lavt for mer avanserte tjenester (toveis kommunikasjon på tvers av sektorer).

FNs undersøkelse er grundigere enn DESI på e-forvaltning. Den gir derfor trolig et riktige bilde av situasjonen på dette området. Grovt sett trekker digitalisering av skattebehandling og de næringsrettede digitale tjeneste via Altinn Norge opp, mens trege digitaliseringsprosesser i kommunene trekker oss ned.

En utfordring

Det er motiverende at Norge scorer bra i EM og dessuten har bra marsjfart på mange områder. Men det skulle bare mangle. Norges økonomiske posisjon og kostnadsnivå tilsier at vi må være globalt ledende på digitalisering som kan effektivisere prosesser og spare på arbeidskraften. Skal vi komme på pallen globalt, må vi trolig være nr 1 eller 2 i Europa. Derfor må slike målinger brukes som springbrett – en kunnskapskilde til våre sterke og svake sider – ikke som en sovepute.

Det ligger mange politiske utfordringer i EUs undersøkelse. Jan Tore Sanner og Paul Chaffey får en påminnelse om at det vil gå for tregt og ineffektivt om kommuner og etater skal få digitalisere i det tempo og på den måten de selv vil. Thorbjørn Isaksen må igjen sjekke om vi har sterke nok virkemidler for å utdanne nok realister generelt, IT-spesialister spesielt. Siv Jensen bør undersøke hvorfor bedriftene våre er så svake på å investere i digital modernisering (med unntak av skytjenester, men her kommer kostnadsreduksjon så raskt og direkte at det er vanskelig å la være!), i det minste kan hun her finne støtte for skattereformens mål om å sette ned selskapsskatten.

Takk til Fred-Arne Ødegaard ved den norske EU-delegasjonen for inspirasjon til denne artikkelen!

Saken er kommentert i Digi.no