Donald Trump lanserte sin økonomiske plan i går. Hva kan vi vente oss fra den om den blir iverksatt? Det er bra at han går fra å selge person til plan, men planen gir grunn til uro. Det er lett å forstå hvorfor amerikanske IKT-ledere advarer.

Trump fremste argument for at han kommer til å lykkes i den økonomiske politikken er at han er en dyktig forretningsmann. Han sier han i praksis har vist seg dyktig til å oppnå gode forretningsavtaler for virksomheten sin og at den samme forhandlingsstyrken vil han bruke til å oppnå mer fordelaktige handelsavtaler for USA med andre land.

Få norske ledere som går over til politikk

En skal ikke vandre lenge rundt i næringslivsforsamlinger før en merker at tanken om «gi politiske makt til suksessrike næringslivsledere» har appell. Men her i landet har vi ekstremt få eksempler på at ledere i næringslivet går over til å bli ledere i politikken. Kanskje er våre politikerlønninger avskrekkende lave og mulighetene for å kunne kapitalisere på sin politiske kunnskap i ettertid betydelig lavere her i landet enn i USA. Et hederlig unntak (og et vellykket eksempel!) er min gode venn Paul Chaffey.

Donald Trump har nylig satt ned sitt økonomiske råd. Det består av tretten rike forretningsmenn (og bare menn). Bare tre av dem har noe relevant makroøkonomisk bakgrunn.

The Economist er kritiske

Det anerkjente og liberale tidsskriftet The Economist er svært kritisk til dette, både tanken om at suksess i å drive et oljeselskap, et stålkonsern eller et hedgefund i seg selv skulle kvalifisere til å gi gode samfunnsøkonomiske råd og til den økonomiske planen de har levert. La oss ta motsetningen mellom å tenke samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk først. The Economist skriver:

«There are numerous areas in which businessmen may have flawed intuition about what is desirable for the economy. An obvious example is anti-trust policy. Many businesses—especially successful ones—will find competition policy burdensome. It imposes onerous regulatory tests on big companies who want to merge. Yet it is crucial for the economy as a whole that companies do not gain too much market power, as Jason Furman, Barack Obama’s top economist, has recently emphasised. Similarly, a business will do better if it is protected from overseas competition but consumers at large will suffer. Economists are by no means omniscient about economic policy—and frequently prove as much. But they are at least trained to think scientifically about what is in the public interest. That is very different to thinking about what will boost companies’ profits.»

Å være trent på å tenke hva som maksimerer selskapets profitt gir altså ingen automatisk kompetanse til å tenke hva som tjener allmenhetens interesser. Det næringslivsfolk derimot er flinke til er å prioritere ut fra de ressursene som en faktisk har til disposisjon. Men dette finner en ikke igjen i planen som rådgiverne har levert utkastet til.

Naiv plan

I følge Trumps nye plan skal en til store kutt i skattene, opprettholde utgiftene til sosial sikkerhet og redusere budsjettunderskuddet samtidig. Selv med de mest optimistiske anslagene for hvor mye reduserte skatter kan øke veksten er ikke dette mulig i praksis. Derfor vet vi ikke hvilket mål Trump faktisk kommer til å prioritere. Å ikke prioritere blir kanskje bra før valget – det kan hjelpe til med å bygge den alliansen, mellom tradisjonelle konservative i USA og de nye arbeiderklassevelgerne, han trenger for å kunne vinne – men kommer til å gi mye hodepine og usikkerhet etter en eventuell valgseier.

Planen holder også fast ved det proteksjonistiske budskapet fra Trumps primærvalgkampanje som appellerte særlig til den delen av USAs arbeidstakere som har blitt slått ut av internasjonal konkurranse: Handelsbarrierer vil være bra for USA. Her er det knapt mulig å finne en makroøkonom (og USA har mange tusen slike!) som er enig. Handelsbarrierer er bra for eksisterende bedrifter som har utenlandske konkurrenter, men vil svekke veksten og redusere lønningene til Trumps arbeiderklassevelgere på litt lengre sikt. Her finner vi også igjen Trumps overdrevne tro på egen forhandlingsstyrke. Han skal reforhandle handelsavtale etter handelsavtale får å oppnå bedre betingelser for USA. Å tro at politiske ledere fra andre land vil skrive under på dette er rørende naivt. Men i prosessen for å få til reforhandling av avtaler kan Trump lykkes med å skape mye usikkerhet og bortkastet bruk av tid.

Et av de faglig minst omstridte rådene fra økonomene er at skattegrunnlagene bør utvides. Det økte skattegrunnlaget (og potensielt økte skatteinntektene) kan brukes til å redusere skattesatsene (redusere skatteinntektene) eller til å øke offentlige budsjetter. Uansett vil det bedre økonomiens virkemåte. Dette er vist i praksis. Både Reagens skattereform på 80-tallet og den norske skattereformen fra 1992 hadde bredere grunnlag og lavere satser som hovedbjelke. Det ga både USA og Norge et mer effektivt skattesystem som bidro til å styrke den økonomiske veksten. (Norge har for øvrig lykkes langt bedre i å bevare og til og med styrke denne hovedbjelken i skattesystemet enn USA.)

Trump sin plan støtter ikke denne «økt grunnlag – reduserte satser» bærebjelken. Derfor har «The Tax Foundation», en amerikansk tenketank, beregnet at Trumps sine skattekutt knapt vil gi noe mer økonomisk vekst enn Paul Ryan, den den republikanske partilederens økonomiske plan, selv om Trump reduserer skattene fem ganger mer enn han. I følge tenketanken vil for øvrig Trumps plan redusere skatteinntektene med 12 000 milliarder dollar over 10 år. Et vannvittig beløp.

Hvilken rentepolitikk den amerikanske sentralbanken fører er noe som påvirker oss i resten av verden sterkt. Det er presidenten som utnevner sentralbanksjefen i USA. Trump har offentlig signalisert at han kunne tenke seg en ny gullstandard for pengepolitikken (som USA forlot i 1971). Den av hans rådgivere med akademisk økonomisk bakgrunn er også kjent for å gå inn for høyere rente på tross av svak vekst og lav inflasjon. De fleste økonomer vil være enige om at høyere rente for USA nå vil strupe den gryende veksten for økonomien som helhet. Lave renter og vekstimpulser fra USA bidrar også positivt til den økonomiske utviklingen i Europa. Så også på dette området ligger det an til i beste fall ubehagelig spenning med Trump.

Men hvordan påvirker det IKT-sektoren?

Den amerikanske tech-sektoren er verdensledende. Uten den åpne amerikanske økonomien – med rimelig god flyt av både kapital og kompetent arbeidskraft – ville ikke dette vært mulig. Derfor er det ikke så rart at mange ledere fra den amerikanske IKT-sektoren advarer velgerne mot å velge Donald Trump som president. Se for eksempel dette åpne brevet som har ledere fra både Google, Facebook og Amazon som avsendere: https://shift.newco.co/an-open-letter-from-technology-sector-leaders-on-donald-trumps-candidacy-for-president-5bf734c159e4#.7tzyu5m7t

Trump går inn for å lukke internett som en del av en sikkhetspolitisk strategi. Han vil lukke internett i de landene som USA er i væpnet konflikt med. For oss som tror på verdien av åpen informasjon er både tiltaket i seg selv og hva det kan føre til av ringvirkninger selvsagt hårreisende.

For de amerikanske IKT-lederne har offentlig satsing på forskning og nettinfrastruktur vært viktig og vil fortsatt være viktig for videre vekst. Når Trump vil gi store skattelettelser, øke bevilgningene til militæret kraftig og redusere budsjettunderskuddet kan det bli lite midler igjen til dette. At et moderne næringsliv trenger respekt for rettstaten og politisk forutsigbarhet, ikke autoritær politikk etter innfallsmetoden er en underliggende oppfatning som gjør mange næringslivsfolk skeptisk til Trump

Det er ikke vanskelig å sympatisere med avslutningen i IKT-ledernes brev:

We stand against Donald Trump’s divisive candidacy and want a candidate who embraces the ideals that built America’s technology industry: freedom of expression, openness to newcomers, equality of opportunity, public investments in research and infrastructure, and respect for the rule of law. We embrace an optimistic vision for a more inclusive country, where American innovation continues to fuel opportunity, prosperity and leadership.