Valget er over og ny regjering vil være på plass om ikke alt for lenge. Akkurat hvordan den vil se ut vet vi ikke enda, men den vil ledes av Erna Solberg.

Da statsminister Erna Solberg debatterte med statsministerutfordrer Jonas Gahr Støre på IKT-Norges årskonferanse i april, startet også den politiske digitaliseringsduellen. Solberg pekte på seg selv som regjeringens digitaliseringssjef og regjeringens eget digitaliseringsutvalg ble etablert. Disse grepene fra statsministeren var bra, og gir en indikasjon på en taktendring.

Digitalisering spiller en stadig viktigere rolle når politikere diskuterer og legger strategier for omstilling og vekst av Norge. Dette var spesielt synlig da IKT-Norge og flere av våre medlemmer var til stede under Arendalsuken i midten av september. Digitaliseringsdebattene var overalt, heldigvis, og i valgkampen har vi fått digitale framtidslovnader fra partiene. Det lover godt for bransjen, og all den digitaliseringen vi skal gjøre for å vri Norge i riktig retning. IKT-næringen spiller en betydelig rolle, og all den viktige jobben som hver dag legges ned i digitalisering av næringsliv og offentlig sektor har stor effekt.

Mange, IKT-Norge inkludert, har etterlyst høyere tempo i digitaliseringsarbeidet og i arbeidet med viktige rammebetingelser for næringen. Det skal vi fortsette å gjøre hver eneste dag. Likevel synes jeg det også er på sin plass å gi digitaliseringsanerkjennelse til regjeringens oppløpssprint før valget. Rett før sommeren kom ny graveforskrift på høring. Det har IKT-Norge jobbet sammen med næringen om i mange år. Omtrent samtidig ble det satt i gang en Digital21-prosess fra regjeringen for å bidra til ny forsterket konkurransekraft for norsk næringsliv. IKT-Norge har skreket høyt om manglende digital kapasitet, behovet for koding som del av skoleopplæringen og flere IT-studieplasser. Først tok vi regjeringen i å love flere studieplasser enn de leverte, og rett før valget gjorde de opp for gamle synder. Nå kommer 500 nye IT-studieplasser. Selvsagt trengs det langt mer, men det er en begynnelse. Da regjeringen la fram sin digitale skolestrategi ble også obligatorisk koding lovet til alle elever i grunnopplæringen. Kun dager før valget kom også endringer og presiseringer i Digitaliseringsrundskrivet, blant annet «Departementene skal innen utgangen av 2017 kartlegge potensialet for digitalisering av tjenester og arbeidsprosesser, og utarbeide planer for hvordan alle egnede tjenester skal gjøres tilgjengelig digitalt. Arbeidet skal skje i samarbeid med departementets underliggende virksomheter, jf. fellesføring i tildelingsbrevene for 2017.» Neppe var det disse tiltakene som avgjorde valgresultatet, men de er viktige rammebetingelser for digitalisering av Norge fremover.

Den neste regjeringen må sørge for at satsingen blir ambisiøs nok, slik at Norge blir en vinner i spørsmål som teknologikompetanse, datasikkerhet, infrastruktur og gode vilkår for oppstart- og vekstbedrifter. Jeg håper også de neste fire årene vil sette digitaliseringens evne til å løse og redusere virkelig store samfunnsutfordringer.

Denne kommentaren ble opprinnelig publisert i Computerworld 18. september 2017).