I forrige uke tok KRFs stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad igjen til orde for at norske mobil- og bredbåndsleverandører skal pålegges å tilby gratis pornofilter sammen med bredbåndet. Forrige gang han foreslo dette var i 2013. Da som nå foreslo KrF-representanten at dette skal være et obligatorisk filter som settes på som standard. De som ønsker det kan be om at det slås av for deres nettforbindelse. Barn skal ikke eksponeres for porno, derfor er det viktig og bra at Ropstad er opptatt av at barn og unge skal ha både trygge og gode opplevelser på nett, men metoden han foreslår er gal vei å gå.

Et filter slik Ropstad etterlyser at skal installeres sentralt hos bredbåndsleverandørene vil enten være lett å omgå eller meget inngripende mot brukeren. I praksis er det slik at den enkleste formen for filter helt enkelt sender nettbrukeren til en annen nettside enn den brukeren ønsket, det kalles gjerne DNS poisoning fordi man fra et teknisk perspektiv innfører en feil i adressesystemet for nettsider. Et slikt filter er veldig lett å omgå, og mange vil allerede ha satt opp utstyret sitt for å gjøre nettopp dette – av andre årsaker enn å komme rundt et eventuelt filter.

Et filter som tar mer kontroll for å være vanskelig å omgå innebærer i praksis enten en overvåkning og analyse av nettrafikken eller overstyring av brukerens utstyr langt utover det akseptable, og vil kunne føre til både sikkerhets,- og personvernproblemer. DPI (deep packet inspection) som vil være aktuelt i et slikt tilfelle vil være på linje med tilsvarende bruk av teknologi til overvåkning og sensur i regimer vi ikke ønsker å sammenligne Norge med, og som vi gjerne kritiserer andre land for. En debatt om slike filtre må handle om metoder, etikk og konsekvenser, ikke bare hva vi ønsker å oppnå.

Filtre som det Kjell Ingolf Ropstad ønsker finnes allerede i markedet, både som enkel programvare som kan installeres på brukerens datamaskin, mobil, osv eller som tjenester bredbåndskunder kan abonnere på. Det finnes også løsninger og muligheter tilgjengelig som ikke vil utløse kostnader for bredbåndskundene. De foreldrene som ønsker det kan altså allerede i dag ta i bruk filter eller blokkering selv.

I denne debatten er det også viktig å beholde perspektiv på hva tilgang til internett faktisk er. FN har for lengst begynt å se på internett-tilgang som en nødvendighet for deltagelse i samfunnet, og det er mange grupper og individer i vårt samfunn som trenger nettet. Det kan bli et stort problem for mange barn og unge om de ikke kan få tilgang til opplysningstjenester, forum og møteplasser på nett om for eksempel seksuell legning. Det kan være mange som trenger tilgang til andre mennesker å snakke med og utveksle tanker med, og som trenger det nettopp fordi de ikke kan snakke med egne foreldre eller andre i egne omgivelser. Da kan de heller ikke be foreldre om å fjerne filteret så de skal kunne delta i et online forum med andre ungdommer om feks å være ung og homofil.

Det er også grunn til å regne med at et slikt filter vil være i strid med fersk EU­-regulering som sier at ISPene ikke får diskriminere trafikk av innholdsmessige årsaker. Selv om det kan være ulovlig å gjøre dette obligatorisk for alle bredbåndskunder på nasjonalt plan er det likevel fullt mulig at det kan tilbys som tjeneste eller programvare norske foreldre selv kan velge å ta i bruk. Samtidig er det ingen tvil om at filter á la dette kan gi falsk trygghet. Som ellers i livet til barna er det viktigste at foreldrene og skolen forbereder barna på og deltar sammen med dem på nett. Det beste filteret sitter i hodet.

En tilsvarende ordning som Ropstad foreslår er allerede innført i England. Den fremstår som en enkel og god løsning, bla fordi det er lett å være enig i målsetningen om å beskytte barn. Erfaringene derimot, er dårlige. I tillegg til problemstillingene som er skissert her er det også et betydelig problem at nettsteder som er viktige informasjonstjenester blir blokkert fordi de innholdsmessig er nære eller misforstås å være porno. Dette er et problem som nok er uunngåelig og som også vil oppstå om vi skulle gjøre noe tilsvarende i Norge.

Jeg er veldig glad for at Kjell Ingolf Ropstad ser viktigheten av å lykkes med barn og unges deltagelse i det digitaliserte samfunnet. Det finnes mange gode tiltak og mye gjøres allerede. Bransjen gjør allerede mye sammen med bla. norske og europeiske myndigheter gjennom både forskning, selvregulering og Trygg Bruk samarbeidet. Det gjenstår nok mye, spesielt når det gjelder kompetanse i skolene, helsevesenet og hos foreldrene om hvordan barn og unge bruker nettet, erfaringer de gjør og hvilke tiltak som fungerer etc.

IKT-Norge følger opp denne kompliserte saken sammen med bransjen og vil invitere både Kjell Ingolf Ropstad og andre politikere til dialog om hvordan vi både kan ivareta bla sikkerhet, personvern, informasjonsfrihet og bidra til en tryggere hverdag på nettet for barn og unge.