Vil digitalisering medføre at halvparten av dagens jobber vil forsvinne i løpet av de neste tjue årene, slik Oxford- forskerne Frey og Osborne påstår?  

Roboter og digitalisering

Interessen for roboter og digitalisering har ikke akkurat vært påfallende sterk i Norge, men de siste ukene har vi faktisk kunne lese i diverse medier at robotene kommer. Og at de kan ta jobbene våre. I en undersøkelse gjennomført av LO blant 3300 tillitsvalgte, frykter en av tre at automatisering og roboter skal ta fra dem jobben.  For mange synes robotisering av produksjon og prosesser å være en fjern trussel.

Men roboter er slettes ingen nyhet. Den første industriroboten, levert  av den norske pioneer- bedriften Tralfa, var på plass hos Kvernland på Jæren i 1969. Dette medførte at Kvernland ble verdensledende innen sitt segment. Til tross for en god start ligger vi i dag ikke spesielt godt an når det gjelder robotisering. Norge har 40 roboter pr. 10.000 industriansatt sammenlignet med Sverige og Danmark som har 150 pr. 10.000 industriansatt.

Roboter er slettes ingen nyhet

Skal norsk industri i fremtiden være konkurransedyktig haster det med å komme med i den fjerde industrielle revolusjon – også kalt Industri 4.0.

Ny teknologi

Det er bred konsensus om at moderne teknologi har påvirket arbeidslivet positivt. Alle advarsler om at jobber vil forsvinne med innføring av ny teknologi har til nå blitt gjort til skamme. Arbeidets innhold har blitt endret, men antallet jobber har ikke sunket. Ny teknologi skaper nye jobber. Luddittene knuste maskiner under den industrielle revolusjon i Storbritannia av frykt for å miste sine jobber. Mange av jobbene forsvant, men det ble samtidig skapt en rekke nye jobber innen industrien og tjenestesektoren. Innføring av ny teknologi har helt siden den første industrielle revolusjon skapt bedre jobber og høyere produktivitet.

Ny teknologi skaper nye jobber

Men når robotene kommer vil denne utviklingen fortsette? Kommer vi til å oppleve en vanlig strukturendring som våre bedrifter og institusjoner har god erfaring med å mestre? Eller vil vi oppleve dramatiske omveltninger? Er digitalisering og robotisering slutten for jobben til store befolkningsgrupper? En av vår tids fremste vitenskapsmenn fysikeren Stephen Hawkins støtter denne teorien, det samme gjør Microsoftgründeren Bill Gates. Arbeidslivet har overlevd betydelige og kanskje like store omveltninger tidligere. Tenk bare på innovasjoner som dampmaskinen, bilen, elektrisiteten, telefonen. Jobbinnholdet ble endret, men det ble på sikt heller flere enn færre jobber. Men hva skjer når robotene  nå kommer?

Digitalisering

Norske banker var tidlig ute med digitalisering. Når minibanker og nettbanken kom fryktet tusenvis av bankansatte at deres jobber skulle forsvinne. Fremfor å telle penger og punche bankgiroer, ble mange bankansatte omskolert til å bli kunderådgivere. Innen helsesektoren har vi fått bedre tjenester ved at helsepersonell benytter digitale verktøy og vi har bare sett starten på en revolusjon innen ehelse. På noen av de ledende amerikanske sykehusene er det i dag IBM´s supermaskin Watson som stiller diagnosen. Det har ikke ført til færre leger, bare færre feildiagnoser.

Digitalisering vil påvirke all menneskelig interaksjon

De fleste av oss vil bli svært overrasket hvor langt forskerne har kommet i deres laboratorier med å automatisere jobber. En robot er ikke lenger bare en automatisert arm som gjør repetitive oppgaver. Nå snakker vi om maskiner med kunstig intelligens og maskiner som lærer. Og det vi må ta inn over oss er at disse maskinene allerede finnes i dag. Vi har nylig opplevd en meget stor tilstrømning av asylsøkere til Europa. Dette har medført arbeidsintensive prosesser. En stor del av dette arbeidet kunne ha vært utført av maskiner med kunstig intelligens og kuttet behandlingstiden for asylsøkere vesentlig ned.

Digitalisering vil påvirke all menneskelig interaksjon på en eller annen måte. Og det meste av fremtidig verdiskaping vil basere seg på digitale prosesser. Ingen sektorer vil være immune mot endringene og effektene kommer til å bli svært merkbare i både privat og offentlig sektor, også på områder som tidligere ikke har blitt nevneverdig påvirket av digitalisering. Dette er utfordringer som politikerne må ta inn over seg. Norge er allerede sent ute med tiltak.

I en diskusjon om nye teknologi og forretningsmodeller uttalte en stortingsrepresentant følgende:  ”Jeg vet om selskaper som har måttet skifte forretningsmodell på grunn av teknologiutvikling – sånn er det vel ikke meningen at det skal være.”  Det er nok ikke siste gang at vi hører slike holdninger.

Industri 4.0

Den 4. industrielle revolusjon lar seg ikke gjennomføre uten politisk medvirkning. Industri 4.0 handler om næringspolitikk, det handler om arbeidsplasser og det handler om kunnskap og kompetanse. Skal vi lykkes med overgangen for å styrke norsk konkurransekraft må politikerne på banen.

Parameter som en aldrene befolkning og mangel på kompetent arbeidskraft kommer til å sette fart i automatiseringen. En foreldet arbeidsmiljølov har samme effekt og gjør det attraktivt å automatisere eller å kjøpe tjenester fra delingsøkonomien. I tillegg har Norge Europas desidert høyeste arbeidslønninger og det er i seg selv det sterkeste argumentet for å digitalisere arbeidsprosesser. Skalafordelene må selvsagt vurderes. Norge er et lite land og på områder hvor investeringskostnadene er store kan automatiseringen gå saktere. Roper man for sterkt på proteksjonisme, risikerer man at velferdsgevinstene blir svakere og ikke minst at bedriftene mister sin konkurransekraft.

Politikerne må på banen

Det haster med å vurdere skatter og lovgivning slik at ikke jobber går unødig tapt i dragsuget av ny teknologi. Deler av delingsøkonomien er i dag i gråsonen når det gjelder skatt, arbeidsgiveransvar og forsikringer. Uten riktige reformer risikerer vi å få en polarisering mellom sterke og svake grupper i arbeidsmarkedet. Det er en betydelig utfordring at våre politikere behandler digitalisering som om det kun er snakk om teknologi. Den fjerde industrielle revolusjon byr på sektorovergripende endringer, som vil påvirke hele det norske samfunnet.

Det går ikke å bremse digitaliseringen. Endringene som kommer stiller en rekke nye spørsmål, og vi kan kanskje ane konturene av at aktører som tradisjonelt har forsvart et høyt skattenivå,  kanskje vil måtte revurdere sitt syn. Høyt skattenivå på arbeid er i seg selv et meget sterkt incitament for å automatisere arbeidsoppgaver. Flere røster bl.a. NHO Reiseliv ønsker å sette søkelys på og stoppe deler av delingsøkonomien. Airbnb provoserer NHO, men å slippe delingsøkonomien løs kan være en av de viktigste tiltakene vi kan gjøre for å hindre strukturell arbeidsløshet. Andre tiltak som vil tvinge seg frem er behovet for livslang læring. Omstilling blir helt essensielt.

Delingsøkonomien

Vi vil de neste ti årene se så store strukturelle endringer i samfunnet at behovet for ny læring for store deler av arbeidsstokken vil stå helt sentralt om vi skal lykkes. Når delingsøkonomien vil utgjøre en stadig viktige del av sysselsettingen må også reglene i arbeidslivet endres. Forskjellen som i dag eksisterer mellom ansatte og de som driver sitt eget firma bør endres for å demme opp for fremtidige utfordringer. For å tilrettelegge for en smidig overgang uten å risikere massearbeidsløshet og  fallende skatteinntekter må det skapes smidige løsninger i overgangen mellom gamle og nye jobber. Den store politiske utfordringen blir å gjøre det mulig for mange arbeidstakere å finne nye jobber. Strukturendringene er nøkkelen for fremtidig velstandsutvikling. Lover og regler kan hindre eller stimulere innovasjon og risikovillighet.  Det er hverken politiet eller skatteetaten som bør avgjøre om Uber er i strid med norsk lovgivning eller hvordan delingstjenester skal skattlegges. Dette er politikernes bord.

Delingsøkonomien vil utgjøre en stadig viktige del

På NHOs årskonferanse 7.1. er omstilling og det nye arbeidslivet tema. Det er å håpe at både NHO og LO tør å tenke nytt, selv om helt nye strukturer kan være med på å redusere deres makt betydelig. Vi håper også at regjeringen ser helheten og at digitalisering ikke blir et spørsmål om teknologi, men om samfunnsutvikling. Det haster dersom norsk konkurransekraft og sysselsettingen skal opprettholdes.