Riksrevisjonen har gitt ut en rapport om digitaliseringsarbeidet i den norske staten som gir grunn til bekymring.

Faksimile fra Finansavisen hvor denne kommentaren opprinnelig ble publisert 23. april 2018.

Digitalisering av offentlig sektor er viktig for næringslivet. Vi digitaliserer for å dra ut gevinster, enten i form av høyere kvalitet på tjenestene fra offentlig sektor eller for å redusere kostnader og dermed lette oppgaven med å finansiere offentlig sektor. Norge har lenge trolig hatt verdens beste digitale tjenester for næringslivet. Vi står langt svakere når det gjelder digitale tjenester til innbyggerne og når det gjelder verktøy for de ansatte innad i sektoren som kan bedre arbeidsflyten. Mye tyder på at Norge er svakt rustet til neste nivå i digitaliseringsrevolusjonen.

Riksrevisjonen oppsummerer sin sterke kritikk i fem hovedpunkter:

For det første blir gevinster ved digitalisering i flere tilfeller ikke realisert.

Mange saksbehandlerne opplever tungvinte arbeidsprosesser ved bruk av digitale fagsystemer og varierende datakvalitet og sporbarhet i tilknytning til saksbehandlingen. Det betyr at saksbehandlerne bruker ekstra tid på å dobbeltsjekke at dataene er korrekte, og at kvaliteten i saksbehandlingen svekkes. Mange av lederne rapporterer at automatisering har økt kapasiteten til å løse flere oppgaver, mens bare en femtedel har tatt ut gevinster i form av færre ansatte i enheten lederen har ansvar for.

Statlige virksomheter gjenbruker informasjon bare delvis, er det andre hovedpunktet.

En betydelig andel av de ansatte oppgir at informasjon som er aktuell for gjenbruk, ikke foreligger i digitalt format. Det gjør det vanskelig for andre virksomheter å gjenbruke informasjonen, og det viser at behovet for gjenbruk i mange tilfeller ikke er dekket.

Bedre gevinstrealisering har et betydelig økonomisk potensiale. Menon har gjort en samfunnsøkonomisk analyse der det blir anslått at bedre informasjonsforvaltning kan medføre besparelser på 13 til 30 milliarder kroner for hele offentlig sektor over en periode på 15 år.

For det tredje er det er svakheter ved anskaffelser og utvikling av IKT-løsninger, skriver Riksrevisjonen.

Manglende kjennskap til it-standardene som gjelder i statlig sektor kan føre til at virksomhetene anskaffer og utvikler ikt løsninger som ikke legger til rette for effektiv informasjonsflyt og nødvendige endringer i arbeidsprosesser. Når slike felles virkemidler ikke legges til grunn svekkes elektronisk samhandling mellom offentlige virksomheter og mellom offentlig sektor og samfunnet forøvrig. Riksrevisjonen påpeker at det er ofte for lite kunnskap i statlige virksomheter om de mulighetene for dialog med aktuelle leverandører som ligger i anskaffelsesregelverket. Når statlige virksomheter ber om bestemte løsninger i stedet for å beskrive behovet, kan det føre til at løsningene blir basert på utdatert teknologi.

At de digitale fellesløsningene ikke utnyttes godt nok, er Riksrevisjonens fjerde hovedpunkt.

Undersøkelsen viser at gevinstmulighetene som felleskomponentene gir, ikke blir realisert i stor nok grad. Et eksempel på uklare føringer for bruk av fellesløsninger er vist gjennom utviklingen av to alternative tekniske infrastrukturer for utsendelse av digital post.  Til tross for at det i digitaliseringsrundskrivet stilles ulike krav til bruken av Altinn og digital postkasse til innbyggere, har de to løsningene overlappende funksjonalitet på flere områder. Det må vel kalles et understatment når Riksrevisjonen omtaler dette som noe som “gir begrenset merverdi”.

Det siste punktet blir en slags oppsummering: Det er behov for sterkere sentral styring av digitaliseringen i offentlig sektor.

Undersøkelsen viser at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) fortsatt brukes lite som støtte i digitaliseringsprosjekter. Gjennomslagskraften i eksisterende virkemidler er ikke tilstrekkelig til å ivareta forvaltningens behov for rådgivning og prosjektstøtte i digitaliseringsprosjekter.

Departementene fokuserer på den digitale utviklingen innenfor sin sektor. Riksrevisjonen skriver at det kan synes som om det på digitaliseringsområdet er behov for en aktør med en sterkere myndighet til å følge opp de sentrale føringene i digitaliseringsrundskrivet. Selv om medfinansieringsordning, digitaliseringsråd og Skate er positive tiltak har de bare i begrenset grad gitt de ønskede effektene fordi de er frivillige for statlige virksomheter, og enkelte tiltak kan bare brukes av deler av statlig sektor.

En konsekvens av dette er at digitaliseringen tar lengre tid og blir dyrere enn nødvendig fordi likeartede behov blir løst sektorvis og ikke tverrgående for hele statsforvaltningen. Riksrevisjonen mener det er behov for sterkere sentral styring av digitaliseringen i offentlig sektor.

Denne kritikken er neppe ukjent for departementet og Regjeringen. IKT-Norge og flere andre har fremført den over flere år. Det nye er at Riksrevisjonen gjennom egne undersøkelser – blant annet omfattende spørreundersøkelser blant ansatte og ledere – kommer fram til samme kritiske konklusjoner og løfter den fram til Stortinget. Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan med Regjeringen.

Det Riksrevisjonens kritikk innebærer er at Regjeringen ikke har sørget for å organisere digitaliseringen av offentlig sektor slik at Stortingets målsettinger kan bli oppfylt. Det er alvorlig for Norges framtidige digitale konkurranseevne. Stortinget bør derfor bruke denne rapporten aktivt i et samarbeid med Regjeringen for å styrke styringen med offentlig digitalisering.

————

Her finner du den omtalte rapporten.

Denne kommentaren ble opprinnelig publisert i Finansavisen 23. april 2018.