Norske vekstselskaper opplever stor rift om hodene og må utfordre lønnstilbudet fra store selskaper med attraktive ordninger for ansattes kjøp av aksjer.

Før sommeren gikk Regjeringen høyt på banen og lovet å styrke opsjonsreglene ved å gi utsatt beskatning når ansatte konverterer opsjoner til aksjer. De foreslåtte reglene tar imidlertid ikke oppstarts- og vekstselskaper på alvor og norske selskaper vil fortsatt tape i talentjakten.

For det første, kun selskaper med ti eller færre ansatte og driftsinntekt og balansesum på 16 millioner kroner eller mindre omfattes. Dette er unødig begrensende og gjør ordningen utilgjengelig for det store antall norske vekstselskaper.

Enda verre er at forslaget er ubrukelig selv for de få som omfattes: Vekstselskaper kan ofte ikke tilby markedslønn, men kan i stedet tilby ansatte å investere i selskapet til en lavere pris enn markedsverdi. I dag lønnsbeskattes ansatte ved tegning til underkurs. Det samme gjelder når aksjeopsjoner innløses og den ansatte investerer i arbeidsgiver. Skatten kommer altså på samme tid som den ansatte skal investere – selv om det er usikkert om aksjene vil gi gevinst i fremtiden.

De nye reglene skulle lette de ansattes likviditetsutfordring ved å tillate at skatten utsettes til aksjene selges. Men hva fikk vi? Den maksimale opsjonsfordel den enkelte kan få utsettelse med skatten av skal være 30 000 kroner tilsvarende en skatt på om lag 10-12 000 kroner. Da vi så dette tenkte vi at det måtte være en feil. Om en ansatt har eiet opsjoner noen år og det har gått bra med selskapet, og opsjonsfordelen for flere års innsats for eksempel er 500 000 kroner, vil lønnsskatten utgjøre om lag 200 000 kroner. En utsettelse med å betale 10-12 000 kroner vil ikke ha noen praktisk effekt! Den ansatte vil fortsatt måtte betale (nesten all) skatt «up front».

Videre må ansatte eie opsjonen i minst tre år før innløsning – det skal gi langsiktige investeringer. Men en slik regel vil medføre at latent opsjonsgevinst vil stige og stige før den ansatte endelig får lov til å investere. Når så opsjonen utøves etter tre år, kan gevinsten (og skatten) ha blitt så stor at det ikke er mulig å innløse opsjonen. Forslaget om tre års opsjonsperiode vil derfor bare øke skatten for de fleste. Regjeringen kunne i stedet ha foreslått at opsjonene kan utøves straks, men at aksjene som tegnes skal beholdes i minst tre år.

Det er ikke for sent å snu dette. Som et første skritt oppfordrer vi Regjering, støttepartier og opposisjon til å øke omfanget av den nye ordningen til langt flere bedrifter, øke grensen på 30 000 kroner til minst 300 000 kroner og til å endre tre-årsregelen for opsjoner til en regel om å eie aksjene i tre år. Da kan ordningen bli brukbar for iallfall en del av bedriftene og utvidelser kan vurderes etterhvert.

(Av Fredrik Syversen, direktør for næringsutvikling IKT-Norge og advokat Sverre Hveding, Advokatfirmaet Selmer. Opprinnelig publisert i Finansavisen 06.11.17).