IKT-Norge

Roger kommenterer

«Teknisk adopsjon er ikke mindreverdig»

13.2.2015

Skrevet av

Ikke alle var fornøyd med Produktivitetskommisjonen. IKT-Norge var positive fordi saker som er viktige for oss er pekt ut til å bli med i Kommisjonens videre arbeid når de skal konkretisere sine anbefalinger. Det gjelder videre og bedre digitalisering i offentlig sektor og sterkere kobling mellom forskning, innovasjon og næringsliv.

En av de mer interessante kritikkene av Produktivitetskommisjonen kom fra Abelias Håkon Haugli: –Det er feil konklusjon å bare hente inn teknologi fra utlandet når vi har en underskog av gode teknologibedrifter og potensial til å utvikle en IKT-næring med store eksportmuligheter, skriver han i en pressemelding gjengitt i Computerworld.

Han sikter trolig til for eksempel følgende avsnitt i rapportens kapittel 6:

“For et lite land som Norge er teknologiadopsjon fra utlandet avgjørende for produktivitetsvekst, fordi nesten all ny teknologi utvikles i utlandet. Åpenhet overfor omverdenen i form av handel, utenlandsk eierskap og mobilitet av mennesker bidrar ifølge forskningen, til å lette teknologiadopsjon. Et lands evne til å utnytte teknologi som er utviklet i utlandet, landets absorpsjonskapasitet, bestemmes i stor grad av den samlede kunnskapskapitalen, som igjen påvirkes av utdannings- og forskningssystemet.”

Under presentasjonen brukte Rattsø denne figuren til å understreke dette poenget:

lysbilde-17-fra-presentasjon-prodkom-20150210-februar

For lite land til å ligge først i alle sektorer

Figuren viser at teknologisk adopsjon er viktigere enn egen innovasjon for å fremme produktivitet i alle økonomier, inkludert både i de største økonomiene og i de mest avanserte. Norge er neppe noe unntak. Vi representerer omlag 0,07 pst. av verdens befolkning. Realisme taler for at vi da bør legge til grunn at minst 99 pst. av all ny innovasjon vil bli skapt av andre enn nordmenn.

Videreutvikling av teknologi er verdifullt teknologisk arbeid

Dette er ikke noe å skamme seg over! Det meste av teknologien vi tar i bruk er videreutvikling av tidligere innovasjoner eller kombinasjoner av innovasjoner. Vi kan ta selveste internett som eksempel: All ære til Mosaic som var den første populære leseren for World Wide Web. Men selv denne viktige milepælen var slett ikke den aller første nettleseren! Og de nettleserne som er lagd senere er jo mye mer nyttige for menneskene! Så er det grunn til å minne om at målet med å ta i bruk ny teknologi er lønnsomhet, ikke at teknologien skal være mest mulig unik.

Misforståelse om innovasjon?

Det kan tenkes at noe av det som fremstår som uenighet her egentlig er misforståelser. De forskerne Kommisjonen refererer til har nemlig en smalere definisjon av innovasjon enn det vi er vant til å bruke i offentlig debatt. Disse forskerne (Acemoglu m.fl.) skiller mellom innovation (utvikle ny teknologi) og adoption (ta i bruk eksisterende teknologi). I debatter (men også i EUs innovasjonsundersøkelser) defineres innovasjon videre og omfatter det som er nytt for bedriften, selv om det ikke nødvendigvis er genuint nytt.

Høy adopsjonsevne krever god innovasjonskompetanse

Kommisjonen foreslår ikke “å bare hente inn teknologi fra utlandet”. De erkjenner tydelig at evnen til å kunne nyttiggjøre seg teknologi utenfra er avhengig av at en har en sterk kunnskapsbase selv, inkludert at en har høy FoU-innsats rettet mot egen innovasjon. Det er altså ikke enten eller. Etter mitt syn må det ligge i dette at Norge og norske bedrifter må ha som ambisjon å både bli dyktigere på adopsjon og egen innovasjon, noe som igjen innebærer at den totale FoU-innsatsen må økes.

Implikasjonene skaper uenighet

Kommisjonen trekker ikke noen klare politiske implikasjoner av sin analyse. Men vi kan gjette oss til noen:

  • Det er viktigere å få innovatører til å pleie internasjonale teknologinettverk enn å dra på norske gründerkonferanser
  • Mer av forskningsmidlene bør internasjonaliseres
  • Mer FoU-innsats i (store) bedrifter som er flernasjonale
  • Tilrettelegge bedre for internasjonal mobilitet, for eksempel større innslag av utenlandske eiere (bedrifter med utenlandske eiere har høyere produktivitet) og mer produksjon for eksport (eksportbedrifter har høyere produktivitet)

Slike politikk-tiltak griper inn i interessemotsetninger. Da blir det lettere å se at det må bli noen politisk uenigheter utav dette. Men har ikke innovasjonsdebatten lenge vært drepende kjedelig, dere? Den kan sannelig trenge litt høyere temperatur.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+