Kunstig intelligens (AI) berører områder som før har vært forbeholdt mennesker. Hvem bestemmer hva som er god bruk, og hva blir konsekvensen om ulike land besvarer dette spørsmålet forskjellig? 

Av: Inga Strümke, PhD i partikkelfysikk og AI-rådgiver i PwC og Fredrik Syversen, direktør for strategi- og forretningsutvikling i IKT-Norge

Vi hadde nylig gleden av å delta på en av Asias største AI-konferanser, AI Asia Summit, hvor etisk AI stod høyt på agendaen.

Oppsummert kan vi si at ambisjonsnivået er høyt; Europa vil bli verdensledende på etisk AI, og statsråd Nikolai Astrup sier at vi i Norge skal satse på menneskevennlig kunstig intelligens, som sikkert vil gjenspeiles i den nasjonale AI-strategien som ventes innen 2019. Men vet vi egentlig prisen på rettferdige, etiske algoritmer? Vi vil trolig risikere noe hvis 99% av verdens AI utvikles i andre deler av verden, mens vi Europa (og Norge) sitter igjen med å utvikle én veldig etisk og gjennomtenkt prosent?

Rettferdig AI

Den delen av AI som omhandler selvlærende systemer, kalles maskinlæring. Det som gjør disse systemene gode er evnen til å lære fra data, men det er samtidig dét som gjør dem farlige. For hva i dataene vil vi bruke til å løse problemer, og hva er uønsket diskriminering? Feil type forutinntatthet er vanskelig å avdekke – påvist av de mange ubehagelige overskriftene der Amazon kjønnsdiskriminerer i ansettelsesprosesser, det amerikanske helsevesenet rasediskriminerer og kvinner får lavere kredittrammer.

Å definere hva som er rettferdig er lettere sagt enn gjort. Rettferdighet er et kulturelt konsept, og ulike kulturer vil se rettferdighet med ulike øyne. AI er god på data, men kan ikke avgjøre hva som er rettferdig. Det må vi mennesker gjøre. Den gode nyheten er at vi når vi først bestemmer oss for en definisjon av rettferdighet, kan sørge for at algoritmen respekterer den.

Regulering som nøkkel til innovasjon

Inntil vi får mekanismer for rettferdig AI på plass, faller mange av diskusjonene på industriaktører eller IT-utviklere. Det er ikke alltid like heldig. Satt på spissen: Vi mangler det vi trenger, og det vi har er vanskelig å forholde seg til. Et godt regulatorisk landskap – med klare føringer for god praksis – vil akselerere innovasjon, ikke begrense den.

Norge i den globale konteksten

Norge er en av verdens største aktører innenfor bistand og utvikling. I løpet av det siste året har Utenriksdepartementet levert en strategi for digitalisering i utviklingspolitikken. Neste år kommer en stortingsmelding om samme tema. Til sammen gir dette Norge en unik mulighet til å prege den globale diskusjonen om kunstig intelligens.

Vi kan ikke gjenta det nok: Mangelen på konkrete reguleringer er en av hovedgrunnene til at utviklingen bremses. Det vi trenger er et globalt nettverk av eksperter og interesserte aktører som sammen kan legge premissene for en global dialog om regulering. Så når Nikolai Astrup endelig slipper en etterlengtet strategi for kunstig intelligens, håper vi den legger til rette for at Norge blir en del av dette nettverket.

Denne kommentaren ble opprinnelig publisert i Finansavisen 2. desember 2019.