Kunstig intelligens, automatisering og digitalisering utfordrer og utvikler. Forretningsmodeller utdateres og mellomleddene blir overflødige. Utviklingen skjer i så voldsom fart at de færreste henger med og alt for mange følger ikke med.

Denne teksten var opprinnelig publisert i Ukeavisen Ledelse 8. juli 2016.

Vi kan ville det eller ikke, men det vil skje. Mediebransjen står midt i det, taxinæringen er fremdeles i harnisk og meglerbransjen har denne sommeren fått kjenne på digitale utfordrere. I sum er vi alle utsatt, og alle næringer bør nå lære av både feil og suksesser til de som står midt oppi utfordringene.

Ukeavisen Ledelse 8. juli 2016.

Konsekvensene av å ikke digitalisere vil være for store til å la være, men alt for mange velger foreløpig å lukke øynene i håp om at digitaliseringstoget stanser. Aldri før har alle næringer og hele offentlig sektor vært mer utsatt, men er det egentlig en trussel. Min jobb er selvsagt å være teknologioptimist, men jeg er også utsatt. Det er ikke utenkelig at lederstillinger og styrearbeid også erstattes av roboter og kunstig intelligens.

Vi vet at automatisering bidrar til økt produktivitet og høyere verdiskaping, og for Norge som nasjon vil det både endre arbeidsprosesser og arbeidsplasser. Teknologi er redningen for norsk næringsliv og offentlig sektor, og digitalisering vil avlaste og redusere store samfunnsutfordringer. Digitalisering vil gi oss uante muligheter til å løse små og store oppgaver i samfunnsliv, arbeidsliv og privatliv.

Kompetanseetterslep

For å utnytte det digitale potensiale trenger vi også smarte ledere i politikk, offentlig sektor og næringsliv. Suksessformelen ligger i digitaltrente ledere som evner å se mulighetene og kapitalisere på disse. Vi trenger digital kompetanse i alle ledd og alle profesjoner, og vi må skape et utdanningssystem som skor oss for fremtiden. Vår største trussel er et digitalt kompetanseetterslep. Samtidig trenger vi en sterk IKT-næring som motoren for å skape omstillinger, men også ny vekst. SSBs siste tall viser at kategorien IKT-tjenester har en årlig sysselsettingsvekst i Norge på over 5 prosent, fem ganger sterkere enn sysselsettingsveksten for totaløkonomien. Norsk IKT-næring sett under ett vokser og ansetter så mange de kan. I tillegg må mange bygge opp kapasitet ute for å dekke etterspørselen.

Ubesatte stillinger

Det er altså et aksellerende gap mellom tilbud av arbeidskraft og behovet i næringen. En kartlegging IKT-Norge gjorde i fjor viste at det er over 6000 ubesatte stillinger, og økt digitalisering betyr også behov for mer kompetent arbeidskraft. 57% av bedriftene i vår kartlegging svarte at mangel på kompetanse er største hindring for fremtidig vekst. På OECD´s statistikk over antall  personer med høyere utdanning innen IKT kommer Norge  nesten dårligst ut av samtlige nasjoner. Vår bekymring går ikke på konkurranse fra utlandet, men at vi  ikke utdanner nok IT–eksperter i Norge.  

Skal vi tro regjeringens egen analyse vil 1 av 4 nødvendige IT-stillinger i 2030 være ubesatt. Dette er altså ikke bare et kortsiktig problem, men vil eskalere om vi ikke tar solide grep. Vi trenger flere techhoder, og vi må utdanne flere. Av total søkermasse til IT-studiene er det kun 10 prosent som kommer inn. Kapasiteten må derfor bygges opp innen høyere utdanning, og vi vet at unge ønsker å studere teknologifag. IT-studiene hadde en økning i antall søkere på 6 prosent, mot 3 prosent totalt for høyere utdanning.

Ansvaret ligger hos utdanningsinstitusjonene, men samtidig mener IKT-Norge vi trenger en vekstpakke for fremtiden som gir oss høyt utdannet nødvendig IT-kompetanse. Derfor har vi bedt Storting og regjering om 1000 nye IT-studieplasser. Regjeringen har økt IT-studieplasser noe de senere årene, men det er langt fra tilstrekkelig. Svaret til vårt forslag fra statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, bør overraske flere enn meg. Til NRK sier han at at en viss treghet i omstillingen av utdanningssystemet er en fordel, også når det gjelder teknologikompetanse. Han forklarer det med at «også i etterspørselen av teknologikompetanse – vil det være konjunktursvingninger». Behovet for høyere IT-kompetanse er vel dokumentert, og etterspørsel vil bare øke. Det må regjeringen ta høyde for i sin planlegging for Norges fremtid. I tillegg må programmering bli et fag i skolen.

Koding er språk

15 land i Europa har innført programmering i skolen siden 2013. Det er foreslått å gjøre koding til fagtilbud i alle svenske skoler, og England innførte programmering gjennomgående fra 1. trinn høsten 2014. I Norge har regjeringen gitt 149 ungdomsskoler mulighet til å ha programmering som valgfag. Det er 5 prosent av alle grunnskoler, og monner lite. Skal vi sikre fremtidig vekst for Norge må vi skape skapere. Og fremtidens skapere er programmerere. Koding er språk. Kodespråk brukes til å styre maskinene vi omgir oss med i hverdagen. Koding gir grunnlag for å forstå hvordan maskinene fungerer, og gir mulighet til å styre dem. Kodeferdighet gir allmenndannelse for fremtiden. Barna lærer ikke å kode fordi alle skal bli programmerere, på samme vis som de ikke lærer å skrive fordi de alle skal blir forfattere. Utviklingen innen digital teknologi gir enorme muligheter til ny verdiskapning. Koding er en forutsetning for å kunne gripe disse mulighetene.

Vi er bekymret for dagens og fremtidens kompetanseutfordringer. Politikere må ta ansvar for kompetanse og kapasitet. Nå skal vi ikke lenger bygge landet stein for stein, men med kompetanse.

Denne teksten var opprinnelig publisert i Ukeavisen Ledelse 8. juli 2016.