I dag ble Stortingsmeldingen om data som ressurs, lansert. Norge må opprette et eget KI-fond for å stimulere til bruk av kunstig intelligens. Dette vil stimulere til økt privat-offentlig samarbeid.

– Norge står ved et veiskille. Myndighetene må ta et bevisst valg rundt hvordan vi ønsker å bruke råvaren som data er, og hvilke konkrete tiltak vi trenger for å realisere potensialet, sier Øyvind Husby. adm.dir i IKT-Norge.

– Lykkes vi, kan den datadrevne verdiskapningen passere 300 mrd allerede i 2030. Data vil da utgjøre 7% av BNP og passere verdiskapingen for olje- og gassvirksomheten. Men vi lykkes bare hvis vi gjør klare prioriteringer og satser på data som ressurs. fortsetter Husby.

Data i seg selv har liten verdi. Det er menneskers håndtering av data, og bruk av teknologi, som gjør data verdifull.

For å gjøre data til en ressurs må vi:

  • Øke den digitale kompetansen i befolkningen
  • Intensivere bruken av kunstig intelligens
  • Bedre tilgangen på data

– Dette krever en helhetlig plan, konkrete mål, spesifikke tiltak og offentlige investeringer som gjenspeiler hvor viktig data er for Norge. Stortingsmeldingen “Data som ressurs” setter høye ambisjoner og riktig mål om å styrke det internasjonale samarbeidet, men vi savner flere konkrete tiltak og ressurser som må til for å lykkes, sier Husby, og fortsetter: 

Sterkere insentiver for deling av offentlige data vil ha betydning for innovasjon og gi økt verdiskapning. Derfor er det positivt at Regjeringen oppnevner et utvalg som skal se nærmere på ulike organiserings- og finansieringsmodeller for deling av offentlig data.

Norge må investere mer i kunstig intelligens

I januar i fjor ble Norges nasjonale strategi for kunstig intelligens lansert. Stortingsmeldingen Data som ressurs er en  etterlengtet oppfølging av den nasjonale KI-strategien. Stortingsmeldingens overordnede ambisjonen er at Norge skal bli ledende i den datadrevne økonomien.

– Det står mye om kunstig intelligens, men meldingen er lite konkret om hvordan vi skal bli flinkere til å ta i bruk teknologi basert på KI. Det vi trenger er gode insentivordninger som legger til rette for anvendt bruk av kunstig intelligens, spesielt i offentlig sektor, sier Ingeborg Frøysnes, politisk rådgiver i IKT-Norge. 

– I Danmark har man opprettet et investeringsfond for å støtte prosjekter som bruker kunstig intelligens i offentlig sektor. Dette stimulerer både privat-offentlig samarbeid og anvendelse av løsninger basert på kunstig intelligens. Norge bør se på lignende initiativ og opprette et eget KI-fond på 75 millioner kroner, legger Frøysnes til. 

Krever opprydding i regelverket

For å sikre økt datadeling i næringslivet skal Regjeringen se nærmere på regelverket knyttet til tilgangs- og bruksrettigheter til data, dvs. data-eierskapet. 

– Dagens regelverk har tidvis vært et hinder for datadeling og verdiskapning. Relevant regelverk må under kontinuerlig revisjon og oppdateres etter teknologisk og markedsmessig utvikling. I tillegg er et forutsigbart regelverk avgjørende for å bevare tilliten i samfunnet, sier Frøysnes.

Vi trenger flere IKT-studieplasser og et kompetanseløft i befolkningen

Stortingsmeldingen understreker betydningen av å møte kompetanseutfordringene, og Regjeringen ønsker å satse videre på IKT-studieplasser. Dette er helt i tråd med Samfunnsøkonomisk analyses rapport om Norges behov for IKT-kompetanse, som viser at vi trenger 40 000 nye sysselsatte innen IKT sammenlignet med 2019, innen 2030.

– IKT-Norge har forventninger om at Regjeringen følger opp arbeidet ved å bevilge midler til 1860 nye IKT-studieplasser i revidert statsbudsjett for 2021, og intensivere arbeidet med et kompetanseløft for alle. Mangel på IKT-kompetanse er den største trusselen for at vi ikke skal lykkes med å realisere data som ressurs, avslutter Husby.