– Regjeringen har varslet et taktskifte i digitaliseringen av Norge. Statsbudsjettet 2023 må bli startskuddet for en nødvendig digital kraftsamling, mener Øyvind Husby, IKT-Norges administrerende direktør. Les IKT-Norges innspill til regjeringen her.

Selv om vi bare er noen uker inne i 2022, er regjeringen allerede i full gang med statsbudsjettet for 2023. IKT-Norge har derfor spilt inn en rekke forslag til budsjettarbeidet både til Finansdepartementet og andre relevante departement.

– Arbeidet med digital opprustning må fortsette og forsterkes i 2023. Behovet er stort både når det gjelder å gi alle lik tilgang på digital infrastruktur, sørge for tilstrekkelig digital kompetanse, flere digitale læremidler i skolen, fornye offentlig sektor, utnytte potensialet som ligger i e-helse, sikre oss mot cyberangrep og ikke minst i den grønne omstillingen av Norge. Utvikling og implementering av ny teknologi, bl.a. basert på kunstig intelligens, vil være helt avgjørende, hevder Øyvind Husby.

I brevet til Finansdepartementet peker IKT-Norge på 5 avgjørende områder.

  • Digital infrastruktur
  • Digital kompetanse
  • Digital sikkerhet
  • Bedre samhandling mellom offentlig sektor og private leverandører
  • Et skatte- og avgiftssystem som stimulerer digital omstilling

Mer konkret foreslår IKT-Norge kraftig økning i bevilgningene til bredbåndsutbygging, flere studieplasser innen teknologifag, flere og bedre digitale læremidler i skolen, et krafttak for digital sikkerhet, spesielt i kommunesektoren og seks konkrete skattegrep for å stimulere digital omstilling.

I innspillene til andre departement foreslår IKT-Norge bl.a. en egen “KI-plattform” etter modell fra “Grønn plattform” for å støtte de beste prosjektene innen kunstig intelligens, økt deling av offentlige data, flere PhD/Post.doc-stillinger knyttet til digitalisering, cybersikkerhet og kunstig intelligens og et eget bistandsprogram “digitalisering for utvikling”.

Regjeringsplattformen har mange gode intensjoner om digital omstilling. Problemet med gode intensjoner er at de altfor ofte ender opp med å bli nettopp det. Derfor er det behov for en overordnet strategi eller en forpliktende «kraftsamling» for digital omstilling slik mange land er i ferd med å gjennomføre. I Sverige er det foreslått et program for et digitalt Sverige 2030 med en satsing på over 5 mrd. SEK per år. Tyskland har lansert «Zukunftspaket für das Innovationsland Deutschland» hvor 60 mrd. euro settes av til ulike digitaliseringstiltak. Flere andre land har tilsvarende strategier og planer.  I Norge har debatten dessverre en tendens til å handle om 10-20 millioner kroner mer eller mindre bredbåndsutbygging og storstilte planer om digitaliseringsprosjekter i offentlig regi eller i offentlige etater hvor det allerede eksisterer velfungerende løsninger fra private leverandører.

– Politikk handler om prioriteringer. I 2023 må digitaliseringen av Norge prioriteres. Både fordi det bidrar til å løse store samfunnsutfordringer, men også fordi økt digitalisering kan gi lavere kostnader og bedre løsninger for innbyggere og næringsliv. Data- og programutvikling vil drive den nye økonomien og de nye løsningene. Derfor må vi lage en tydelig plan og en forpliktende  kraftsamling for hvordan teknologi skal være en drivkraft for å skape et bedre samfunn for alle, sier Øyvind Husby

Les IKT-Norges innspill til Finansdepartementet her 

Les IKT-Norges innspill til Kommunal- og distriktsdepartementet her

Les IKT-Norges innspill til Kunnskapsdepartementet her

Les IKT-Norges innspill til Nærings- og fiskeridepartementet her

Les IKT-Norges innspill til Utenriksdepartementet her