Norge har store behov knyttet til digital kompetanse og digital infrastruktur hvor både regjeringen og SV har skapt store forventninger, men hvor leveransen er fraværende i avtalen om RNB 2022. Avtalen medfører at utfordringene eskalerer og det er tilsynelatende heller ingen plan på hvordan de skal løses, mener IKT Norge. 

Bredbåndsutbygging på stedet hvil

Regjeringspartiene og SV lovet for kun få uker siden en forsering i utbygging av høyhastighetsbredbånd i hele landet. Skal regjeringens egne mål nås, er det behov for et sted mellom 2 og 12 mrd. kroner i offentlig finansiering fram mot 2025, avhengig av hvilket mål regjeringen faktisk har. 

-Når det ikke kommer en krone mer til bredbåndsutbygging i RNB, medfører det to ting: Færre, spesielt i distriktene, blir koblet på den digitale infrastrukturen, og regjeringens og SVs eget mål blir svært krevende å nå, sier IKT Norges administrerende direktør Øyvind Husby. 

 

Kompetansebehovet vokser

Norge mangler arbeidskraft med IKT-kompetanse, både generell IKT-kompetanse, kompetanse innen IKT-sikkerhet og innen kunstig intelligens. Rapporten «Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover nå og fram mot 2030» viser at det er mer enn 3.000 ubesatte IKT-stillinger, at nesten halvparten av norske foretak har problemer med å få fatt i IKT-spesialister og at det er behov for 40.000 flere sysselsatte med IKT-utdanning i 2030. NHOs kompetansebarometer for 2021 viser at nesten halvparten av bedriftene har et udekket behov for IKT-kompetanse.

– Det er et skrikende behov for å utdanne flere innen digitalisering. Spesielt knyttet til digital sikkerhet. Regjeringen burde derfor lagt til rette for flere studieplasser både ved universitets- og høyskolene og fagskolene fra høsten av, enten ved å gi tilskudd til nye plasser eller ved å sørge for å omprioritere eksisterende plasser. Regjeringen har selv lovet å trappe opp tallet på nye studieplasser innen områder med særlig stort kompetansebehov, bl.a. IKT, sier Husby.

Det er et skrikende behov for å utdanne flere innen digitalisering. Spesielt knyttet til digital sikkerhet.

Fram og tilbake er (omtrent) like langt

Regjeringen har store ambisjoner når det gjelder det grønne skiftet og har satt seg selv svært ambisiøse klimamål i 2030. – Det var svært lite i regjeringens forslag til RNB som bidro til et grønt skifte, snarere det motsatte. SV skal imidlertid ha ros for at de har sørget for at status er om lag gjenopprettet og det er bra for omstillingen av Norge at enkelte sårbare områder nå tas ut av TFO-området ved utlysning i 2022, mener Husby. 

 

Ekspansiv pengebruk

-Hadde RNB vært et stramt budsjettopplegg, slik regjeringen hevder, hadde IKT Norge hatt forståelse for at det ikke var rom for særlige påplusninger i 2022. Men Regjeringens forslag til RNB var i utgangspunktet ikke et stramt opplegg. Avtalen med SV medfører en ytterligere ekspansiv pengebruk ved at ettårige anslagsendringer brukes til å finansiere varig økning av offentlig budsjetter. Også her skyver avtalepartnerne utfordringene foran seg og resultatet kan bli større renteøkning enn nødvendig, påpeker Husby.