Markedet løser mye, men gir definitivt ikke  bredbånd til hele Norge. Hvem skal da ta ansvar for de deler av landet hvor ingen vil bygge ut? Hvor lenge skal de vente før de får et tilbud. Og hvem har ansvaret. De siste 20% vil alltid være de dyreste å bygge ut og kommersielle aktører kan ikke risikere sin lønnsomhet ved å bygge ut i områder hvor det er innlysende at de vil tape penger. Et offentlig bredbåndsfond må derfor inn for å dekke de siste områdene av landet vårt, mener IKT-Norge.

Man kan undre seg over statistikk i en undersøkelse Nexia Int. har gjort for IKT-Norge pr 15 august 2005  slås det fast at 6 kommuner ikke har noen bredbåndsdekning, mens i 40 kommuner vil mindre enn 50% av befolkningen få et bredbåndstilbud.

I en rapport Moderniseringsdepartementet slapp i går 01.09.05  sies det at samtlige norske kommuner nå har bredbåndsdekning. Men hva menes med  dette?  Har kommunehuset en bredbåndstilknytning i en eller annen form så regnes dette som en kommune med dekning?  Hva med f.eks de 73% av innbyggerne  i kommuner som Engerdal, som ikke har noe tilbud?

Det IKT-Norge har sett på er hvor stor andel av befolkning det er som har bredbånd  eller kan få bredbånd i  nærmeste fremtid i kommunene. Det er er her fokus bør ligge. 47% av elev-PC i grunnskolen i de sentrale tjenesteytende kommunene er tilknyttet bredbånd på 2 MB/s eller mer mens dette bare gjelder 23% av elev-Pc’ene i primærkommunene. Er det politisk akseptabelt at skolebarn i byene skal ha et langt bedre tilbud enn skolebarn i distriktene. Dette er vesentlig riktigere fokus.