Utgangspunktet er at de som eier åndsverket ønsker å beskytte det, og dette gjør artistene, kunstnerne og andre rettighetshavere ved å velge en DRM-løsning som hindrer ukontrollert kopiering. Lovforslaget gir rom for en slik beskyttelse av åndsverk gjennom DRM. Dette berører ikke hvilken type teknologi rettighetshaverne ønsker å benytte som DRM for sine åndsverk.

 Det er opp til artistene og rettighetshaverne selv om de velger å benytte seg av DRM-løsninger fra Apple Itunes, Microsoft Media Player, RealNetworks, Musicmatch eller norske BeepScience. Dersom det skulle oppstå en situasjon der enkelte teknologier utgjør en trussel mot sunn konkurranse, så reguleres dette av konkurranselovgivningen, som forøvrig har blitt betydelig styrket de siste årene.

Fra IKT-Norges ståsted er det viktig at det er en sunn konkurranse også innen markedet for beskyttelsessystemer for åndsverk. Men dette reguleres altså ikke av åndsverksloven. Her er det den styrkede konkurranseloven som gir muligheter for regulering og inngrep.

 Det er svært viktig at sentrale åndsverk av nasjonal betydning er tilgjengelige på så mange avspillingsmedier som mulig.  Både myndigheter og forbrukere bør oppfordre til at rettighetshavere benytter flere DRM-teknologier, slik at også de som ikke bruker de markedsledende spillerne kan avspille innholdet. Dette oppfordringen gjelder selvsagt også organisasjoner som SkoleLinux. Vi gir full støtte til SkoleLinux dersom de velger å knytte en mediaspiller til sin plattform, og dersom de oppfordrer offentlige rettighetshavere til å gjøre sine åndsverk tilgjengelige for denne mediaspilleren.

 Staten og statens underliggende institusjoner og etater forvalter en mengde digitalt innhold som vil kreve DRM og avspillingsmedier tilpasset dette (f.eks. NRK og Riksarkivet). Her er staten som eier en betydelig aktør og kan pålegge å velge DRM-løsninger som er tilpasset de politiske mål man har om tilgjenglighet. Dette må selvsagt balanseres slik at staten også benytter de markedsledende løsningene, da det jo nettopp er disse som gir størst tiltjenlighet i kraft av å være markedsledere.