IKT-Norge har vært den fremste pådriveren i landet for en aktiv og ambisiøs bredbåndspolitikk.

Da Statsbudsjettet for 2009 ble lagt frem i fjor høst ble det ikke bevilget en krone til bredbånd. Kommentaren fra IKT-Norge var den gang at politikerne ikke hadde skjønt hvilken kraft som ligger i utviklingen av gode bredbåndstjenester. Det at man fra politisk hold var fornøyd med å ha gitt et tilbud til 99% av befolkningen var omtrent som om veiutbyggingen i landet skulle ha stoppet opp på 60 tallet da hele landet hadde fått riksveier.

Norge trenger bredere bredbånd
Heldigvis ble det etterbevilget midler og rapporten som ble avgitt 03.09.09 viser at politikerne nå har våknet. Norge trenger brede bånd. Rapporten viser i et samfunnsøkonomisk perspektiv hvor viktig det er at den digitale dividenden går til utbygging av mobilt bredbånd og ikke til flere TV-kanaler. Dette punktet ble kommentert av IKT-Norge under pressekonferansen. Likeledes ble næringslivets behov for stadig raskere linjer poengtert, samt hvilken rolle bredbånd spiller for å redusere klimautslippene.

 – Rask bredbåndsforbindelse er i dag en av de kraftigste distriktspolitiske virkemidlene for å opprettholde bosetning i hele landet, sa Hoff i sitt innlegg på pressekonferansen i regi av FAD og Kommunal og regionaldepartementet. Hoff understreket videre at Høykom burde relanseres som ”Høykom Høyhastighet” for å bidra til utbygging i de deler av landet hvor det ikke er markedsmessig grunnlag for utbygging, og at politikerne snarest må stoppe den særegne eiendomsskatten på teleinstallasjoner.

Mangler rammebetingelser
Rapporten peker også på at offentlige hindre for markedsmessig utbygging av bredbånd må fjernes. Her må politikerne starte arbeidet med en lovendring snarest mulig, sa Hoff.

Rapporten trekker frem følgende: Dersom by og land skal ha tilnærmet likt bredbåndstilbud bør alle få tilbud om bredt, fast bredbånd med minimum kapasitet på 50/10 Mbit/s og mobilt bredbånd med minimum 8/1 Mbit/s. Dette er en av konklusjonene rapporten som ble levert fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys og kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa i dag.

Et velutviklet bredbåndsnett er en forutsetning for utvikling av velferdstilbudene, næringsutvikling i distriktene, og for å sikre alle innbyggere i landet lik tilgang til informasjon.

Bredbånn på lik linje med vann, vei og avløp
Bredbånd er en grunnleggende infrastruktur i samfunnet, på lik linje med vei, vann og elektrisitet, sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys og kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Rapporten, «Mål og virkemidler for bredere bredbånd», ser på grunnlaget for et aktivt, statlig bredbåndsengasjement. Rapporten vurderer mulige nye mål for bredbåndstilbud i Norge og ser på mulige løsninger, kostnader og offentlige virkemidler for å nå målene. I følge rapporten er det lite sannsynlig at alle husstander vil få tilbud om høyhastighetsbredbånd uten at staten engasjerer seg der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Det er sannsynligvis realistisk å sikre husholdninger, virksomheter og offentlige institusjoner tilgang til mobilt bredbånd med minimum 8/1 Mbit/s kapasitet og fast bredbånd med minimum 50/10 Mbit/s kapasitet innen 2015. 50/10Mbit/s beskriver kapasitet for nedlasting/opplasting av innhold til Internett. En slik målsetting er trolig også tilstrekkelig for å møte brukernes behov, sier rapporten. Det vil koste staten mellom 7 og 14 milliarder kroner å sikre de om lag 650.000 husstandene og virksomhetene som ikke vil tilbys så bredt bredbånd i markedet et slikt tilbud.

Store tall
Rapporten har også vurdert andre muligheter:

 – 100/100 Mbit/s til alle innenfor en avstand av to kilometer fra husstandene etter finsk modell. Dette er realistisk å oppnå innen 2015, og det kan være et steg på veien mot et senere mål om høyhastighets bredbånd frem til alle husstander. Målet kan imidlertid gi mangelfull bredbåndsdekning og føre til uønskede geografiske forskjeller, fremholder rapporten. Et slikt mål vil kreve statlige tilskudd på mellom seks og ni milliarder kroner.

 – 100/100 Mbit/s til alle husstander. I følge rapporten er dette en svært fremtidsrobust målsetning, men ikke realistisk å oppnå innen 2015. Skal målet realiseres anslås kostnaden for staten om lag 28 milliarder kroner.

 – 8/1 Mbit/s til alle. Forslaget er realistisk, men lite fremtidsrettet da utbygging av faste aksessnetteknologier med lavere hastigheter kan innebære ”innlåsing i teknologier med begrenset øvre kapasitet,” sier rapporten. En slik målsetning vil kreve offentlige tilskudd på mellom ca. 500 og 1.500 millioner kroner avhengig av bruken av digital dividende frekvenser.

Rapporten er utarbeidet av en interdepartemental arbeidsgruppe. Gruppen har hatt dialog med og mottatt innspill fra ulike bransjeaktører. Arbeidsgruppen har lagt til grunn for sitt arbeid mål om full (100 prosent) bredbåndsdekning, markedsdrevet utbygging og teknologinøytralitet.

Tiltak
Arbeidsgruppen mener at følgende tiltak bør settes i verk, uavhengig av hvilke mål som settes for bredbåndsutviklingen:

  • Reduksjon av offentlige avgifter og vederlag for bredbåndsnett.
  • Bedre samordning av graving, for eksempel ved at vegmyndigheter, særlig innen og mellom kommuner og fylkeskommuner, samarbeider om å etablere framføringsveier for elektronisk kommunikasjonsnett.
  • Styrke arbeidet for å oppmuntre til bruk av spleiselag, dugnadsinnsats og samordning av etterspørsel for å stimulere til utbygging i kommersielt mindre attraktive områder.
  • At frekvenser som er tilgjengelige etter slukking av det analoge bakkenettet gjøres tilgjengelig for utbygging av mobilt bredbånd i en konkurransebasert tildelingsprosess.

Rapporten med underlagsdokumenter finner du her