Et sted i stortingsbygningen sitter fire personer med bisittere og prøver å bli enige om hva slags budsjett landet skal styres etter i 2018.

De har fått sitte nokså uforstyrret til nå. SSB og asylsøkerbarn tar den begrensede plassen for politiske nyheter i massemedia. La oss se på hva som står på spill sett fra ståstedet til den digitale næringen.

De fire partiene – Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre – har gjort opp budsjettene sammen i fire år. Alle regner med at det er disse partiene som vil inngå forlik om neste års budsjett også. Dette til tross for at flertallet deres er redusert og de to støttepartiene ser ut til å velge helt motsatt i sin tilnærming til Regjeringen. Venstre vil inn i den, mens KrF vil markere større avstand til den.

Våre krav til budsjettet

IKT-Norge ønsker ikke å være en kravstor, sutre organisasjon, men det var vanskelig å være fornøyd da budsjettet ble lagt frem 12. oktober. I forhold til de store ord vi har fått høre i valgkampen om gründere, digital kompetanse og omstilling ble dette knuslete – «Ikke godt nok» ble overskriften i vår pressemeldingen samme dag.

Vi fikk særlig mange reaksjoner fra medlemmene på at løftene om forbedring av beskatning av opsjoner ikke ble fulgt opp. Det er lagt inn krav om å ta på seg en stor administrativ byrde for å oppnå en ørliten skattelette som svært få selskaper vil oppfylle vilkårene for å få.

Den mest positive nyheten var at Regjeringen la inn forslag som vil fjerne trusselen om at datasentrene våre må betale eiendomsskatt på verdien av servere og annet produksjonsutstyr. Her er det imidlertid i skrivende stund ikke flertall i Stortinget for denne endringen.

Etter behandling i IKT-Norges styre samlet vi noen hovedkrav til Stortingets budsjettbehandling som legger opp til økt utdanningskapasitet på kort og lang sikt, forbedret opsjonsordning, bredbåndsutbygging og tiltak for økt digitaliseringstempo både i det offentlige og i næringslivet.

Alternative budsjetter

Nå har KrF og Venstre lagt frem sine alternative budsjetter. Vi har rost både KrF og Venstre for å legge inn midler til flere IT-studieplasser. Venstre har imidlertid laget et alternativ statsbudsjett som står i en særstilling når det gjelder digitale satsinger. I en pakke på hele 1140 millioner til nye digitale satsinger går 700 millioner til å starte opprustningen av utdanningssystemet, blant annet med 1000 nye studieplasser, obligatorisk koding i småskolen og IT-videreutdanning av lærere.  Vi er også glade for at Venstre vil gjøre opsjonsordningen mer gunstig, øke bredbåndsstøtten og støtte utvikling av ny finansiell teknologi. Når vi også kan legge til at Venstre – på tross av stor motstand fra de organiserte kommune-interessene – vil gjøre eiendomsskatten mer næringsvennlig, så kan vi slå fast at Venstre gir oss i IKT-næringen mer enn vi kunne drømme om.

venstre budsjett

En ting er gode ønsker. Noe annet og mer viktig er om Venstre har styrke til å få gjennomslag i budsjettforhandlingene.

Bortsette fra studieplassene kan vi ikke vente mye støtte fra KrF. Leser vi deres alternative statsbudsjett fremstår 150 millioner kroner til “Investeringsfond for konvertering av fjøs fra melkeproduksjon til ammeku” som hovedsatsingen i næringspolitikken. Jo mindre en næring bidrar til lønnsomme arbeidsplasser desto mer vil KrF støtte den. Det blir ikke noe å leve av “etter olja” av slikt.

Tre av de fire budsjettkameratene støtter nå at Stortinget må stramme seg opp og rydde opp i de rettslige konfliktene og urimelige skattebelastningen som produksjonsbedrifter får gjennom verk og bruk-regelen i eiendomsskatten. Dersom dette punktet er borte når budsjettavtalen foreligger, vet vi hvem som har skylda.

Hvordan vil det gå?

Hvordan vil det gå med våre hovedsaker? Om jeg smører meg med realistisk optimisme spår jeg slik:

Øke utdanningskapasiteten. Ja, det blir noen flere studieplasser neste år, men neppe noen konkret ambisjon om hvor stor utdanningskapasitet det må være på litt lengre sikt. Noe mer digital satsing i grunnskolen bør også ha god mulighet for å komme med. Kanskje også noe på å styrke arbeidstakernes digitale ferdigheter.

Forbedret opsjonsbeskatning. Ja, når ingen i målgruppa er fornøyd er det utenkelig å la regjeringens forslag seile gjennom uten endringer. Det er god grunn til å tro at beløpet (30 000) som skal kunne utsettes og skattlegges med en lavere sats blir økt. Noen lettelser i muligheten for å kunne ta i bruk ordningen må også komme hvis dette skal kunne fungere som en god sak for de borgerlige partiene. Det blir pinlig for Venstre og Høyre om opsjonsskatt-satsingen ikke går fra å være en dårlig ting til en god ting.

Tilskuddet til utbygging av bredbånd kommer til å øke. Her drister jeg meg til å tippe et beløp, et sted mellom 120 og 140 millioner kroner.

Medfinansieringsordningen for IT-prosjekter i staten kommer neppe til å få større bevilgning fra budsjettforliket. Ordningen bidrar til at digitaliseringsprosjekter i staten som ligger “på vent” raskere kan bli realisert. Dette er prosjekter med høy og klar gevinst for etatene. Kommunaldepartementet omtaler ordningen som svært samfunnsøkonomisk lønnsom. Men samfunnsøkonomisk lønnsomhet ligger lavt på prioriteringslista når de siste millionene skal flyttes på i en stortingskomite.

Hvis departementene kommer opp med noen fornuftige og profilerte IT-prosjekter på nye satsingsområder innenfor e-helse eller fintech kan det trille noen små millioner til det.

Hva vil skje med «maskinskatten»? Her er jeg mest usikker. På den ene siden er tre av fire partier enige om å fjerne den. Skal Venstre, Høyre og FrP si “sorry, men KrF tvang oss til å droppe den saken”? Det blir pinlig. På den annen side viser historien at kommune-interessene har stor innflytelse i Stortinget, i alle partier. Vi risikerer fort at det kan bli et utsettelsesvedtak. Vårt håp må være at de likevel kan gjøre et eksplisitt vedtak som unntar datasentrene  fra verk og bruk-bestemmelsen i eiendomsskatten. Ingen kommune vil tape skatteproveny på det, men Norge kan med det bli mer konkurransedyktig i å tiltrekke seg hyper-scale datasentre.

Våre krav om å stille strengere krav til kommunene om å gi sine innbyggere gode digitale tjenester har ikke blitt fulgt opp i noen av de alternative budsjettene. Det er ingen grunn til å tro at vi får noe mer på dette i budsjettforliket.

Hvordan få KrF til å danse?

Mye av budsjettforhandlingene vil handle om hvordan få KrF med på å danse med de tre andre. Hva kan de lokke KrF med? I sitt alternative budsjett har KrF en ønskeliste på 9500 millioner. Trolig er tilskudd til barn, rusomsorg, familier, kultur, kirke og bistand viktigst for KrF. Og her er omtrent 1000 millioner nokså uproblematisk å gi. Det er bevilgninger som kan skrus ned igjen i senere år. Mer prinsipielt krevende er det å prisjustere barnetrygd, innføre nye rettigheter i Folketrygden og øke normene for hvor mange ansatte det skal være i barnehage og skole. De må antagelig gi KrF litt på et av disse områdene også for å kunne få KrF med på notene.

Liten randbemerkning: KrF vil ha flere lærere i grunnskolen gjennom økt bemanningsnorm. Dessverre har også Ap dette som en viktig sak. For oss i den digitale næringen er det overraskende at denne saken har vind i seilene nå. Det er allerede utviklet teknologi som kan heve kvaliteten på undervisningen betydelig. Ved å investere mer i digitale læremidler og undervisningsmetoder kan vi øke kvaliteten og oppfølgingen av hver enkelt elev langt mer, og til lavere pris, enn å ansette flere lærere.

De fleste regner med at de fire partiene blir enige om et budsjettforlik. Det tror også jeg. Men vi skal ikke helt utelukke utradisjonelle løsninger. KrF kan bli pisket på plass gjennom et kabinettspørsmål fra statsministeren i stortingssalen. Regjeringspartiene kan også få flertall gjennom forlik med Arbeiderpartiet eller Senterpartiet, men svært mye drama og kriseforståelse må skje før noe slikt kan skje. Det blir spennende uker før jul!