Statsbudsjettet påvirker IKT-næringen på mange områder. Her gir IKT-Norges sjefsøkonom Roger Schjerva oss en oppsummering av hva statsbudsjett 2015 betyr for vår næring.
Budsjettets innvirkning på makroøkonomien:
- Oljepengebruken øker kraftig. (Budsjettimpuls: 0,5 pst.) Det vil øke kostnadspresset i norsk økonomi.
- Offentlige utgifter vokser raskere enn veksten i skattegrunnlagene .Underliggende utgiftsvekst: 2,3 pst. Veksten i økonomien: 2 pst.
- Arbeidslinja styrkes (utfasing av skatteklasse 2, implementering av u-førereformen, varsler at “det arbeides med å bedre insentivene i inntektssikringsordningene”
Skattesiden:
- Regjeringen innfører en ordning med nettoføring av merverdiavgiften i ordinære statlige forvaltningsorgan fra 1. januar 2015. (Helseforetakene unntatt, men ambisjon om at de skal inkluderes i ordningen fra 1. januar 2016.) En nøytralisering av denne merverdiavgiften vil bidra til at private aktører lettere kan konkurrere om å løse oppgaver som staten selv utfører i dag.
- Omsetningsgrensen for momsplikt økes til 150 000 kroner
- Formueskatt: Innslagspunktet øker til 1,2 mill og satsen reduseres til 0,75 pst. Verdsettingsrabatten for næringseiendom reduseres til 20 pst.
- Utvidet SkatteFUNN. Regjeringen foreslår å heve beløpsgrensen for fradraget til egenutført FoU fra 8 til 15 mill. kroner og beløpsgrensen for innkjøpt FoU fra 22 til 33 mill. kroner.
- Regjeringen foreslår videre å øke grensen for avgiftsfrie vareforsendelser fra utlandet fra 200 til 500 kroner. Samtidig inkluderes frakt- og forsikringskostnader i beløpsgrensen. Grensen for forenklet fortolling ved privat innførsel av varer øker fra 1 000 til 3 000 kroner.
Regjeringens IKT-pakke:
| Dep | Tiltak | Kort omtale av tiltaket | Forslag(mill kr) |
| Arbeids- og sosial-departementet | Nytt IKT-system for Arbeidstilsynet | Modernisering og utvikling av IKT-systemer i Arbeidstilsynet. | 19,5 |
| Kunnskaps-departementet | Nytt IKT-system for NOKUT | Utvikling av nytt elektronisk saksbehandlings- og arkivsystem. | 27,0 |
| Kommunal- og moderniserings-departementet | ByggNett – Elektronisk samhandling i byggsektoren | Tiltak for å øke graden av digitalisering i byggesektoren. | 15,0 |
| Kommunal- og moderniserings-departementet | Digitalisere og forenkle plan- og byggesaksbehandling | Tiltak for å fulldigitalisere, forenkle og automatisere planprosessene i kommunene. | 10,0 |
| Kommunal- og moderniserings-departementet | Felles infrastruktur for e-handel og digitale adresseregistre | Digitalisering av anskaffelsesprosesser, og videreutvikling av det sentrale adresseregisteret ELMA. | 11,0 |
| Kommunal- og moderniserings-departementet | Deltagelse i CEF Digital | Deltakelse i CEF Digital. EU-programmet skal bidra til å etablere digital infrastruktur for å utveksle data innen EØS-området på en enklere måte. | 21,0 |
| Helse- og omsorgs-departementet | Identitets- og tilgangstyring i helse- og omsorgssektoren | Etablering av sikker identifisering av personell og tilgangsstyring på tvers av virksomheter i helse- og omsorgssektoren. | 55,0 |
| Helse- og omsorgs-departementet | Én journal | Utredning og forberedelse av innføring av IKT-løsninger for helsesektoren slik at opplysninger for hver pasient kan gjøres tilgjengelig uavhengig av hvor pasienten er blitt behandlet, jf. Meld. St. nr. 9 (2012-2013). | 20,0 |
| Helse- og omsorgs-departementet | Utvikling av kommunalt helse- og omsorgsregister | Utvikling av register for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. | 30,0 |
| Landbruks- og mat-departementet | Nytt saksbehandlingssystem for naturskadeordningen | Utvikling av nytt saksbehandlingssystem for erstatningssaker etter naturskadeloven. | 10,0 |
| Finans-departementet | Fornyelse av TVIST-systemene | Utvikling av nytt fagsystem for særavgifter i Skatteetaten og systemtilpasninger i Toll- og avgiftsetaten. | 150,0 |
| Nærings- og fiskeri-departementet | Felles arbeidsplattform til kontroll- og tilsynssystem i Fiskeridirektoratet | Utvikling av nytt og heldekkende kontroll- og tilsynssystem for akvakulturtilsyn og ressurskontroll. | 10,0 |
| Justis- og beredskaps-departementet | IKT-systemer til ny struktur for politidistrikter | Tilpasning av IKT-systemer til ny struktur for politidistrikter. | 100,0 |
| Justis- og beredskaps-departementet | IKT-tiltak i PST | Utvikling av nye etterretnings- og fagsystemer og sikring av drift av eksisterende fagsystemer i PST. | 31,2 |
| Justis- og beredskaps-departementet | Mobilt politi | Mobile enheter i politiet. | 16,5 |
| Justis- og beredskaps-departementet | ID-kontroll i politiet | Ny kontrollapplikasjon og -enheter som gjør det mulig for politiet å benytte håndholdte enheter til ID-kontroll, og styringssystem for informasjonssikkerhet i Politidirektoratet. | 27,0 |
| Sum | 553,2 |
I tillegg skal det gjennomføres flere IKT- tiltak gjennom eksisterende uendrede budsjettrammer. For utfyllende beskrivelse av tiltakene, se de enkelte departementers budsjettproposisjon.
Andre enkeltsaker:
- Statlig støtte til bredbåndsutbygging reduseres fra 160 til 50 millioner. Samtidig varsles et arbeid for å redusere hindre for utbygging.
- FriProg-senteret legges ned.
- Svalbard inkluderes i EDAG-ordningen.
- 20 mill ekstra fordelt på VerdIKT (Kjernekompetanse og verdiskapning i IKT) og tre andre programmer i Forskningsrådet.
- Post- og teletilsynet foreslås bevilget i alt 298,9 mill. kr, en økning på 6,2 pst.
- Etablertilskuddet fra Innovasjon Norge øker med 110 millioner
- Øker tilskuddet til FORNY-programmet med 20 millioner
- Forskning: Satsingen på deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020 øker med 115 millioner, blant annet til STIM-EU, prosjektetableringsstøtte og posisjoneringsstøtte. FRIPRO økr med 60 millioner. Midler til forskningsinfrastruktur øker med 100 millioner.
Klare mangler i budsjettet – de 5 viktigste:
- IKT-satsingen er for liten til at målet om effektivisering av offentlig sektor kan nås. IKT-pakken kunne vært fordoblet. Dessuten trengs det en egen satsing på velferdsteknologi. Vi foreslår et velferdsteknologifond på minst 500 millioner som kan delfinansiere kommuner som ønsker å utvikle nye teknologiske løsninger for pleie- og omsorgstjenestene.
- Det foreligger ingen satsing på digitale læremidler. Vi foreslår et læremiddelfond der skolene får tilbakebetalt 50% av investeringene ved kjøp av digitale læremidler i markedet. Fondet må ha en minimumsramme på 50 millioner, og tas av eksisterende pott for læremidler.
- Digital diskriminering fortsetter. Regjeringen har lovt å innføre lavmoms (8 pst.) på både papir- og digitale aviser. Det foreslås ikke nå. Regjeringen vil utrede og kommer tilbake til saken “tidligst i revidert budsjett 2015”. Vi foreslår at alt digitalt innhold får lik momssats som tilsvarende papirprodukter fra 1. januar 2015.
- Regjeringen benytter ikke anledningen til å forslå redusert sats for el-avgift til grønne datasentre. De internasjonale IT-gigantene vurderer nå hvor de skal lokalisere sine datasentre. Norge pådrar seg en konkurranseulempe når el-avgiften nå er på vei ned i våre naboland. El-avgiften bør settes ned til 0,45 øre per kWh på linje med øvrig industri.
- Det ligger ingen satsing på IKT-studieplasser, i strid med hva Regjeringen har lovt tidligere.
