Vi må sikre at DAB-nettet har tilstrekkelig dekning, før FM-nettet slukkes.
Stortinget har i dag vedtatt å utsette behandlingen av slukking av FM-nettet, og ber regjeringens ansvarlige statsråder for beredskap redegjøre for Stortinget om konsekvenser for sikkerhet og beredskap.
– Dette er ikke en kamp for eller mot FM-nettet. Men det er en enormt og kostnadskrevende omveltning som i karakter kan minne om det å skifte fra venstre- til høyrekjøring, sier IKT-Norges adm. dir. Heidi Austlid.
Dette skal Stortinget beslutte:
- Skal vi ta smerten som det medfører å utsette slukking av FM-nettet,
- eller skal vi ta smerten ved å slukke for tidlig om DAB-nettet ikke er klart?
– Dette er et valg mellom to onder. Hvor det at DAB-nettet må fungere etter intensjonen må være det avgjørende. Hvis DAB-dekningen og utbredelsen ikke er god nok, er FM-nettet heller ikke klart til å slukkes. Det er bra at Stortinget nå tar seg tid til å finne ut om beredskapen er ivaretatt.
Samfunnskritisk infrastruktur
– Radio er i denne sammenheng et samfunnskritisk varslingsinstrument. Derfor er det bra at Stortinget nå ber om vurderinger på om beredskapen er tilstrekkelig ivaretatt. Det er viktig med dekning, også i andre soner enn i de tusen hjem. Det er stilt krav til areal- og veidekning. Spørsmålet som vi nå venter svar på er om dekningen innfrir kravene, sier Austlid.
De aller fleste biler kan i dag motta varsel via FM-nettet. Etter slukking av FM-nettet er det kun 25% av bilistene som har DAB, og som vil kunne motta varsler. Vi kan derfor risikere ulykker eller andre problemer med trafikkavvikling.
– Det er mange som klager på DAB-dekningen. Dette må tas alvorlig, samtidig som vi må huske på at vi fremdeles vurderer kvaliteten på et nett som nok ikke er ferdig utbygd i alle regionene enda, sier hun.
Store kostnader pålegges forbrukere og næringsliv
I sum pålegger vedtaket om DAB og slukking av FM-nettet norske forbrukere store kostnader. Forbrukere og næringsdrivende må gå til innkjøp av nye radioer, og det må investeres i ny infrastruktur. Alt dette for at det skal bli lettere å drive kommersiell radio, lettere å starte nye kanaler både kommersielt og hos NRK, og fordi NRK skal få reduserte driftskostnader.
– Derfor er det problematisk at det fortsatt er så mye usikkerhet rundt både de store investeringene som allerede er gjort og de kommende kostnadene, avslutter Austlid.