-Et låst målbilde om en stor statlig løsning for hele Norge har ført til både forvirring og forsinkelse på ehelseområdet, sa IKT Norges Fredrik Syversen på Stortinget i dag.

-Et låst målbilde om en stor statlig løsning for hele Norge, har ført til både forvirring og forsinkelse på et område hvor det er behov for samhandling og effektive løsninger, sa IKT Norges Fredrik Syversen under kontrollkomites høring om arbeidet med «Én innbygger – én journal» på Stortinget i dag.

Bakgrunnen for høringen er Riksrevisjonens rapport som konkluderte med at det valgte konseptet «Akson» har hatt høy kompleksitet, usikkerhet og risiko, og at forslag om å redusere dette gjennom å dele opp tiltaket ikke har blitt tatt til følge. Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at Direktoratet for e-helse i 2020 gjorde en aktiv nedprioritering av samhandlingsløsningen i forprosjektet for Akson, spesielt fordi behovet for en slik løsning hadde vært kjent i fem år.

Ros til Riksrevisjonen

Under høringen roste Fredrik Syversen Riksrevisjonens arbeid: – Først og fremst vil jeg si at den jobben som Riksrevisjonen har gjort er forbilledlig, og at det som står i rapporten fra Riksrevisjonen stiller vi i IKT Norge oss fullt og helt bak. Det står helt klart i utredningen «Én innbygger -én journal» at man fra sektorens side ønsker mer statlig styring. Det står ikke at man ønsker ett stort statlige prosjekt. Problemet er at det fra staten side hele tiden har vært et ønske om å etablere et stort statlig prosjekt som skal omfatte hele Norge og som skal løse alle problemer med en løsning, noe som i seg selv er nesten helt umulig, sa Syversen

For IKT Norges del så har utfordringen vært at samhandlingsløsningen har vært underprioritert og underkommunisert i hele prosessen. Og samhandling har vært det viktigste å få på plass. Slik vi opplever styringen av prosjektet «Akson», så har utfordringen vært at man ønsket å gå for denne store statlige løsningen, som skal omfatte alle journalsystemer, i stedet for å gå for det som var det viktigste for oss og våre medlemmer og andre deler av sektoren, nemlig å få til samhandling på tvers. Det ble aldri prioritert.

Statlig vrangvilje har gått ut over pasientene

-Slik vi opplever det, var det store statlige prosjektet en løsning man fra myndighetens side jobbet for, fra dag en, uavhengig av flere ulike utredninger om andre løsninger underveis. En konsekvens av dette er at det viktige prosjektet «Pasientens legemiddelliste», som skal motvirke feil legemiddelbruk, er blitt utsatt som følge av myndighetens uvilje mot andre løsninger enn den de selv hadde bestemt seg for på et tidlig tidspunkt. Vi mener at det er godt dokumentert i Riksrevisjonens rapport at Pasientens legemiddelliste ville vært på plass tidligere, dersom vi i stedet hadde gått for samhandlingsløsningen og dermed løsninger som allerede var utviklet og kunne bli tatt i bruk nesten umiddelbart. Det er synd, påpekte Syversen under høringen.

Det som er bra, er at vi gjennom Riksrevisjonens rapport, har fått et grunnlagsdokument, som vi må ta læring av. Vi håper derfor at vi ikke framover velger store statlige prosjekt, men går for samhandling på tvers, som får med seg hele sektoren i et felles løft.  IKT-standarder, samhandling og fellesløsninger er veien framover. Der har vi så vidt begynt, avsluttet Syversen.

Hele høringen finnes på Stortingets nettside