- Regjeringen benytter ikke anledningen til å ruste opp Norge til den digitale tidsalder.

 – Selv om et revidert budsjett ikke skal være et helt nytt budsjett kunne en tatt noen nye skritt for å øke IT-kompetansen, forbedre opsjonsbeskatningen og styrke digitaliseringen av offentlig sektor, sier Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge.

Det varsles 90 millioner kroner til en teknologisk skolesekk hvert år i fem år, her inngår beløp som ble bevilget i budsjettet i fjor høst, blant annet 50 millioner kroner til digitale læremidler.

– Regjeringen har kastet bort tiden. Det er ingen elever som kommer til å få nye, digitale læremidler til høsten som følge av dette. De ordningene som nå varsles skulle kommet på plass etter budsjettvedtakene i fjor høst. Stortinget ønsket forbedringer for elevene fra høsten 2018, sier Austlid.

Hun understreker at IKT-Norge forutsetter at midler til digitale læremidler brukes for kjøp og utvikling i markedet, og ikke som et tilskudd for offentlig utviklingsarbeid i konkurranse med markedsaktørene. Dette vil styrke mangfoldet av digitale læremidler som vil gi bedre opplæring for elever i alle fag på alle nivå.

– Heller ikke i denne budsjettrunden tar Regjeringen kompetanseutfordringen på alvor. Våre bedrifter sliter med å få tak i arbeidstakere med riktig kompetanse og oppgir dette som sin viktigste hindring for videre vekst. Ved hver budsjettrunde de siste årene har Stortinget pålagt Regjeringen å øke antall studieplasser innenfor teknologi og IT. Vi oppfordrer Stortinget til å ta ansvar for flere studieplasser også i denne runden, sier Austlid.

Regjeringen reduserer oljepengebruken

– Det er positivt at Regjeringen ikke trykker på gassen i total pengebruk nå som økonomien er i klar oppgang. Hver milliard spart nå vil komme godt med senere når aldringen av befolkningen virkelig setter inn. Samtidig kan gode investeringer i digitale løsninger innenfor helse og omsorg nå redusere finansieringsbyrden senere, sier Roger Schjerva, sjeføkonom i IKT-Norge.

Den varslede IT-såkornfond til 300 millioner omgjøres til en generell ordning. Byggelån til skip, fartøyer og innretninger til havs øker fra 5000 millioner til 7000 millioner.

– Skjevheten i finansieringsordninger til næringslivet skjærer i øynene. Det er trist at når Regjeringen endelig lanseres en næringsordning for å fremme IT-bransjen spesielt, så velges et virkemiddel som ESA ikke kan godta, sier Schjerva.

Riksrevisjonen har i to rapporter kritisert Regjeringen for å ikke ha opprettet virkemidler som gjør at Stortingets målsettinger for digitalisering av offentlig sektor kan nås.

– Det varsles ikke nye ordninger her som vil fjerne grunnlaget for Riksrevisjonens kritikk. Offentlig sektor ligger an til å fortsette og utvikle seg i ulik retning og tempo og vi mister deler av gevinstene ved IKT-investeringer. Men et stort lyspunkt er det da: Endelig skjærer Regjeringen igjennom og pålegger alle departementer å bruke samme IKT-løsning, blant annet skal det anskaffes et felles system for saksbehandling og arkivering, avslutter Schjerva.