Vi står overfor et digitalt paradoks i korona-krisa: Våre medlemsbedrifter opplever både kraftig etterspørsel og kraftig fall på samme tid.

– Vi forventer at mange av de frie midlene til offentlig sektor går til nødvendig digitalisering. Én ting er sikkert – veien ut av krisa er digital, sier konstituert administrerende direktør i IKT-Norge, Fredrik Syversen.

250 milliarder kroner i økt oljepengebruk er både riktig og viktig i den situasjonen vi nå står i.

– De største pengene går til støtteordninger for næringslivet og situasjonen med permitterte og arbeidsledige, det er bra, sier Syversen.

Med offentlig sektors økte tilgang på ressurser vil dette også tilfalle vår næring.

– Det gjenstår selvsagt og se hvordan midlene blir brukt, men det hviler et tungt ansvar både på offentlig sektor og oss som næring og holde Norge i gang, og nå er denne jobben mer digital enn noen gang, mener han.

Budsjettiltak som treffer vår næring direkte:

  • Endring i elavgiften – nøytral avgiftssats
  • Nye midler for digital undervisning i norsk skole – 140 millioner
  • Økning i antall IKT-studieplasser – 1472 nye plasser
  • Økning av investeringsmidler til fornybare oppstartsbedrifter via Nysnø – økning til én milliard
  • Endringer i opsjonsbeskatningen – dobler antall ansatte i bedrifter som kan bruke ordningen.
  • Økte midler til justissektoren –  ca. 15 milliarder til utstyr og programvare

Budsjettiltak som treffer vår næring indirekte:

  • Økte midler til kommunal sektor, ca. 5 milliarder
  • Økte midler til sykehusene og helsesektoren, ca. 5 milliarder
  • Økte midler til NAV-administrasjon, 700 millioner
  • Økte kredittilgang på 20 milliarder til GIEK for kredittforsikring av internasjonal handel

Forutsigbarhet for datasenterindustrien

Tilliten til Norge som et stabilt, trygt og forutsigbart land å investere i er gjenopprettet, sier Liv Freihow, IKT-Norges direktør for politikk.

Norge har en ambisjon om å utvikle landet til en ledende datasenternasjon, men usikkerhet knyttet til rammebetingelser har hengt som en tåke over bransjen siden forslaget om differensiert el-avgift ble innført i 2018.

– Her har de rasjonelle argumentene vunnet frem. Vi er lettet og glade for at det igjen blir klart og tydelig at Norge er et av verdens mest attraktive land å bygge datasentre i, sier Freihow.

Digital løft for norske skoler

Digital læring er viktig både for å gi elevene et tilstrekkelig læringstilbud utenfor klasserom, slik som ved hjemmeundervisning, men også for å tilpasse læring i større grad til hver enkelt elev. Derfor er det gledelig at regjeringen styrker investeringen i digitale læremidler med 60 millioner til kjøp av digitale læremidler og samtidig bevilger 80 millioner til å tilrettelegge for hjemmeundervisning.

IKT-Norge forventer at midlene benyttes til å kjøpe digitale læremidler og verktøy fra markedet nå. Det er allerede et bredt tilfang av digitale læremidler i alle fag for alle nivå, og gode løsninger som sikrer smartere organisert læring og hjemmeundervisning. Samtidig er det viktig at skolemyndighetene sikrer lærerne og lærerstudentene et pedagogisk digitalt kompetanseløft.

Økning i IKT-studieplasser

Totalt har IKT-Norge bedt om økning på 5000 IKT-studieplasser i inneværende stortingsperiode 2018-2021. Gleden er derfor stor over nyheten fra minister for høyere utdanning og forskning, Henrik Asheim, om at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett øker med 1472 plasser til matematikk, naturvitenskap og teknologi, sier konstituert administrerende direktør i IKT-Norge, Fredrik Syversen. Vi forventer at deler av disse går til studieplasser innenfor IKT-sikkerhet, fortsetter han.

Sårt tiltrengte investeringsmidler til Nysnø

IKT-Norge gratulerer Nysnø med 300 nye millioner i 2020. Det er viktig at det offentlige bidrar til at private investorer fortsetter å investere i bærekraftige selskaper med smarte, fremtidsrettede løsninger reduserer vi klimagassutslipp, bygger arbeidsplasser og utvikler fremtidens lavutslippssamfunn.

Forbedring av opsjonsbeskatningen

Opsjonsordningen utvides fra 12 til 25 ansatte og fra 16 millioner til 25 millioner kroner i omsetning.

– Det er fortsatt en smal ordning, men for første gang øyner vi håp om at opsjonsordningen kan bli et reelt verktøy for konkurransekraft til oppstartsbedrifter, sier Liv Freihow, direktør for politikk i IKT-Norge.

Mange oppstartsbedrifter har virkelig stått ute i kulden de siste åtte ukene.

– De har måttet permittere alle ansatte, kvalifiserer ikke for lån i banker, har ingen buffer å tære på, møter et egenkapitalmarked som er paralysert, og har høyt kvalifiserte og ettertraktede ansatte som blir forsøkt rekruttert av store selskaper med bedre og sikrere betingelser, som blant annet høyere lønn. For disse bedriftene kommer opsjonsordningen som et lys i mørket, sier Freihow.

Økte midler til justissektoren

Det er avsatt til sammen 15 millioner kroner til ulike digitale tiltak i domstoladministrasjonen og kriminalomsorgen.

– Dette vet vi er svært viktige tiltak selv om summene er små. Digitale hjelpemidler for innsatte og styring av domstolenes IKT-løsninger er av stor betydning spesielt i den situasjonen vi er i nå, sier konstituert administrerende direktør i IKT-Norge, avslutter Fredrik Syversen.

Les også: