Vi er glade for at vi får et stramt budsjett, som også har et tydelig fokus på næringsutvikling, sier Fredrik Syversen, konstituert adm.dir i IKT-Norge.

– Jeg vil trekke frem både satsingen på Forskning og Utvikling (FoU), med over 40 milliarder, 80 millioner til digitale læremidler, prosjektet knyttet til oppstartselskaper og offentlige anbud, og en spennende satsing på eksport i tiltaksplanen som ble lagt frem i går, som de mest positive sidene ved budsjettet, sier Syversen.

Beslutningen om å betale Norge inn i Horisont Europa vil gi våre medlemsbedrifter en gedigen mulighet til å delta i internasjonale FoU-prosjekter.

– IKT-Norge har et stort antall medlemmer som fra før av deltar i ulike EU-program, og som har ventet i spenning på denne beslutningen. Dette er vi med andre ord veldige glade for i IKT-Norge, sier han.

Vi er også særdeles fornøyd med at regjeringen legger opp til å styrke det norske eksportarbeidet, og gleder oss til å delta i arbeidet med å få på plass «Business Norway».

– En styrket og mer næringsstyrt eksportsatsing er høyst nødvendig, sier Syversen.

Hvileskjær i satsing på studieplasser

Stortinget vedtok 1500 nye IKT-studieplasser i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til disse studieplassene i 2021.

– Vi skulle vi gjerne sett en fortsatt økning i antall studieplasser innen IKT. I vår var vi inne i en god steam med 1500 nye studieplasser i revidert – dette må ikke bli et langt hvileskjær, sier Syversen.

Feil prioritering i helse

Helsedepartementet fortsetter å pøse penger inn i AKSON, tross alle advarsler om et prosjekt som ikke bør realiseres slik det er lagt opp nå.

– Jeg er overrasket at man ikke prioriterer arbeidet med «pasientens legemiddelliste» foran enda mer penger til prosjektarbeidet rundt AKSON. Legemiddellisten trenger et akutt løft nå, fortsetter Syversen.

For lite til bredbånd

Regjeringen foreslår 264,1 millioner kroner i 2021 til utbygging av bredbånd i områder som ikke er kommersielt utbyggbare.

– Dette er skuffende lavt for dem som fremdeles mangler bra nok bredbånd. Valget står mellom et lavt beløp og utbygging over mange år, eller et høyere beløp og utbygging over færre år. Koronakrisen har synliggjort hvor avgjørende det er å tilgjengeliggjøre fordelene med digitaliseringen for alle innbyggere i Norge – både i byen og på landet, sier han.

Stortinget bestemmer nå

Vi har nå gode muligheter for å prioritere bedre ved hjelp av Stortinget med en mindretallsregjering.

– Vi går til høringer og møter med representanter med god tro på et enda bedre budsjett for våre medlemmer, sier Syversen.

Les også: IKT-Norges krav til statsbudsjettet 2021

Les også: Et godt budsjett for grønne, digitale anskaffelser