— Vi er skuffet over at Halvorsen ikke ser hvilke konsekvenser dette får for mange tusen arbeidstakere i industrien, i helsesektoren, i offentlig sektor, og for Norges omstillingsevne for kunnskapssamfunnet.

De rødgrønne løper fra valgløftene sine når det gjelder hjemme-PC-ordningen. SV har til og med vedtatt å utvide ordningen også til de som står utenfor arbeidslivet. Dette vil skape store digitale skiller.

— Ordningen er verdiløs på 10 000,-. Arbeidsplasser vil ikke lenger tilby hjemme-PC til sine ansatte, og flere hundre vil miste sine arbeidsplasser i IT-næringen, sier Hoff. Vi har jo dessverre sett at bare siden forskriftsendringen fra Foss kom har 35.000 hjemme-PC avatler blitt frosset. Vi er overrasket over at det kan synes som om arbeidsplasser i kunnskapsnæringene er mindre verdt enn tradisjonelle industriarbeidsplasser. Dette må vi få en prinsipiell debatt om, sier Hoff. IKT-Norge vil gå i bresjen for å fronte denne debatten.

Med den forskriftsendringen som Per Kristian Foss gjorde, står Norge i dag uten en reell hjemme-pc-ordning. Dette skjer mens andre europeiske land, deriblant Sverige, har styrket sin hjemme-PC-ordning.

IKT-Norge vil nå jobbe videre mot  Stortingets endelige behandling av tilleggsprp 17.11. – Vi regner med at Stortinget ser de utfordringene norsk arbeidsliv står overfor, og bruker sin egen frie vilje. Vi har allerede kontaktet Stortinget for å diskutere ulike løsninger med representantene, sier Hoff. 

IKT-Norge er også skuffet over at regjeringen ikke følger opp Soria Moria-erklæringen og sikrer bredbåndstilgang for alle gjennom et eget bredbåndsfond. Dette er et solid løftebrudd. Det er positivt at det lages en utredning, men dette gir ikke reell tilgang for de som ikke i dag har et tilbud. Selv om det er 90 prosent som har tilgang, er det kun 37 prosent som tar det i bruk. – Det er satt av 3 millioner kr til utredning av et bredbåndsfond, men dette gir ikke folk i distriktene mere bredbånd. Det betyr at vi fortsatt må leve med  digitale klasseskiller i landet vårt. Dette er ikke god distriktspolitikk. IKT-Norge stiller seg også skeptisk til at regjeringen i tillegsproposisjonen sier at 95% av Norges befolkning nå har tilbud om bredbånd. Vi får daglig fortvilte rop fra folk over hele landet som ikke får bredbånd og som sårt ønsker seg tilgang bl.a for å drive næringsvirksomhet, sier Hoff. 

IKT-Norge er fornøyd med at det vil komme en egen sak til Stortinget om BaneTele. – Vi vil understreke at dette haster BaneTele har  nå vært i spill så lenge at situasjonen for selskapet er i ferd med å bli uholdbar, sier Hoff. BanetTele selv, og landet trenger en avklaring både for å styrke konkurransen på telemarkedet og at BaneTele kan bli et aktivt redksap  for bredbåndsutbygging i landet vårt. Vi ønsker et klart løfte fra regjeringen når denne saken kan fremmes.