I fremtiden skal ikke ekspertinnvandrere fra land utenfor EØS-området trenge arbeids- og oppholdstillatelse for å jobbe i Norge, dersom de har en konkret jobb å gå til. Det er arbeidsgiveren i Norge som overtar ansvaret for å sjekke at eksperten man ansetter er skikket til jobben. Dette er hovedtrekkene i den nye ordningen som legges frem på fredag.

For å unngå sosial dumping vil det bli stilt krav til bedriftene som tar inn utenlandsk arbeidskraft. Utleiefirmaer vil etter det IKT-Norge kjenner til ikke bli innbefattet av ordningen. Det må stå en konkret arbeidsgiver bak som garanterer for eksperten.

Motvirker mangel på it-folk
IKT-Norge er meget tilfreds med denne ordningen, som er helt i tråd med IKT-Norges forslag. IKT-Norge har i over to år jobbet aktivt for å få endret reglene for ekspertinnvandring av personer utenfor EØS-området.

 – Vår næring mangler over 5000 stillinger, noe som gir et tap på 7 milliarder kroner årlig. Det har vært et meget stort problem for IKT-næringen at det ofte har tatt flere måneder å få inn sårt tiltrengt arbeidskraft utenfor EØS-området, sier Hoff.

Norge har ifølge Hoff blitt en taper når det gjelder å tiltrekke seg innvandrere med kompetanse.  IKT-Norge har riktignok fått utarbeidet er eget søknadsskjema sammen med UDI som har bidratt at søknader fra IKT-Norges medlemmer har havnet i en hurtig- fil, men selv på motorveier blir det køer.

Stiller krav til arbeidstakerne
 – Den nye ordningen som skal presenteres om få dager stiller betydelige krav til arbeidsgiverne og det har vår næring ingen ting i mot, sier generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-Norge.

 – Det er kunnskapsmedarbeidere vår næring er på jakt etter og de kan i dag velge og vrake i jobber over hele den vestlige verden. Skal vi tiltrekke oss eksperter er Norge og norske arbeidsgivere avhengig av et godt rykte. Det ryktet ønsker vi så absolutt å verne om, sier Hoff.

Muligheter for andre tiltak
Den internasjonale konkurransen om arbeidskraft er hard og mange land har også endret skattesystemet for å bli mer attraktive for utenlandske eksperter. I Danmark har f.eks eksperter et skatteamnesti som gjør at de kun betaler  maksimalt 25% skatt de første tre årene de jobber i Danmark. Denne ordningen vurderes nå utvidet til fem år, men da går skatteprosenten opp til maksimalt 33%.

 – Flere land har utviklet skatteordninger for å gjøre seg attraktive for utenlandsk arbeidskraft. I Norge er det dessverre så langt ingen planer om å iverksette slike skatteincentiver, sier Hoff.

For mer info: Per Morten Hoff

Generalsekretær IKT-Norge

Tlf 92022354