Digitalt grenseforsvar har blitt til tilrettelagt innhenting. IKT-Norge mener det fremdeles gir stor risiko for samfunn, næring og borgere.

Denne uken avga Stortingets forsvars- og utenrikskomité sin innstilling om ny e-lov for Norge. For IKT-Norges del handler det ikke om et ja eller et nei til digitalt grenseforsvar, men om hvilke tiltak som er nødvendig og akseptable. Det digitale grenseforsvaret vi skal innføre må gjøre minst mulig skade.

– Selv om det gis strenge regler for håndtering av dataene og hvem som har tilgang når, vil det kunne skape en følelse av masseovervåkning – berettiget eller ei. Som følge av dette vil vi kunne få en ikke tilsiktet nedkjølingseffekt på den digitale økonomien, sier Fredrik Syversen, konstituert administrerende direktør for IKT-Norge.

Brukernes tillit er nøkkel for digitalisering

Inngrepet i person- og kommunikasjonsvern i den nye e-loven er stort.

– Faren for formålsutglidning og nedkjølingseffekt er reell, og det kan få konsekvenser for hele samfunnet. Når man i stadig økende grad konkurrerer på sikkerhet og personvern, er det utfordrende å skulle bli pålagt å dele kommunikasjon mellom brukerne med etterretningstjenesten, sier politisk rådgiver Helge Blyberg.

IKT-næringen er sentral for å opprettholde samfunnssikkerheten, og kan også selv være mål for aktiviteter som etterretningstjenesten skal oppdage og forhindre. Vi trenger en effektiv og moderne etterretningstjeneste, som kan beskytte samfunnet mot reelle trusler. Likevel må det vurderes nøye om tilrettelagt innhenting er nødvendig, og om det i så fall er rammet tydelig nok inn av klare regler og effektive kontrollmekanismer.

Staten må ta ansvaret

Vi mener at det foreløpig er for uklart hva tilrettelagt innhenting vil bety i praksis.

– Ordningen må være forutsigbar, og selskapene skal ikke havne i situasjoner hvor det kan oppstå tvil om hva de er forpliktet til. Staten må gi en klar bestilling, og sørge for at alle utgifter selskapene får på grunn av ordningen dekkes fullt ut. Dette er en offentlig ordning som i så liten grad som mulig må påvirke og hefte ved tilbyderne av kommunikasjonstjenester, understreker Blyberg.

Evaluering av loven

Arbeiderpartiet spilte i siste liten inn i saksbehandlingen det avgjørende at det er mulig å kontrollere loven og har foreslo derfor en evaluering av loven som starter idet den trer i kraft. Dette gir IKT-Norge sin fulle tilslutning til, i tillegg mener vi at man må involvere sakkyndige i rettslige avgjørelser.

– For domstolskontroll i Oslo tingrett mener vi at det må gis mulighet til å oppnevne sakkyndige for å bistå retten i vurderingen av de komplekse juridiske, tekniske og etterretningsfaglige spørsmålene som nødvendigvis vil oppstå dersom forslaget vedtas, sier Syversen.

IKT-Norge ga innspill i Utenriks- og forsvarskomiteen da den skulle behandle forslaget til ny lov om etterretningstjenesten. Opptak av høringen finnes her.