Rundt 9 000 norske virksomheter vil få nye krav til åpenhet om menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold når den nye «åpenhetsloven» trer i kraft 1. juli 2022. Selv om det kan bli krevende for enkelte bedrifter, er det en lov IKT Norge ønsker velkommen.

IKT Norges teknologi- og bærekraftsdirektør Mali Hole Skogen mener at dette er en lov som vi må ønske velkommen. –  Vi må ikke se på åpenhetsloven som noe som blir tredd nedover bedriftenes hode, men som en mulighet vi ikke har hatt tidligere til å stille krav til anstendige arbeidsvilkår. Det er en omfattende jobb, men det er noen viktige første skritt vi kan ta. For oss handler det bl.a. om oppbevaring og deling av data slik at vi kan spore hele verdikjeden, sa Skogen da hun tidligere i uken var gjest i NRKs radio-program Ekko.

På spørsmål om det er jubel i IKT Norges medlemsbedrifter over den nye loven svarte Skogen at det er en lov som ønskes velkommen.  – Mange er kanskje ikke forberedt godt nok, men det fleste skjønner at dette er viktig og riktig. Alle våre medlemmer er enige om er at vi ikke skal kjøpe arbeidskraft fra selskap eller områder der arbeidskraften har dårlige vilkår og rettigheter, sa Mali Hole Skogen.

Hun pekte også på at loven peker helt tydelige på de valgene bedriftene selv kan styre:  Hva du selv gjør i din egen virksomhet. Er produktene eller varene virksomheten leverer bærekraftige og hvordan er de sammensatt og hvem samarbeider bedriften med. 

-Nettopp her kommer den nye åpenhetsloven til sin rett.  Inntil nå har det ikke vært stilt krav til arbeidsmiljø i verdikjeden. Nå kan både forbrukerne, men også næringslivslederne stille krav. Så er det åpenbart sånn at det i IT-bransjen kan bli krevende. En gjennomsnittlig pc som består av minst 1500 deler som kommer fra ulike leverandører. Hver av de delene ha en lang verdikjede som oftest har sitt utspring i en eller annen gruve. Det er store bærekraftsutfordringer knyttet til dette, men den norske IT-bransjen er svært interessert i forbedringer og dialog om hvordan det kan skje. Vi ønsker at åpenhetsloven blir en viktig driver for å løse disse utfordringene, sa Skogen. 

Åpenhetsloven ble vedtatt 10. juni 2021 og lovfester større virksomheters plikt til å rapportere om arbeidet de gjør for å sikre etterlevelse av grunnleggende menneskerettigheter og krav om anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet, i leverandørkjeden og hos sine forretningspartnere, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Med store virksomheter menes virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5 eller som overskrider gensene for to av følgende tre vilkår:

  1. Salgsinntekt: 70 millioner kroner
  2. Balansesum: 35 millioner kroner
  3. Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk

 

Forbrukertilsynet skal føre tilsyn med loven. Forbrukertilsynet har laget en veileder som vi anbefaler IKT Norges  medlemsbedrifter som er omfattet av loven å sjekke. 

 

Les hele loven her