- Ikke godt nok.

Landet må ta i bruk de teknologiske mulighetene og det må tas noen grunnleggende, forpliktende grep for å sikre fremtidig velferd og verdiskaping gjennom digitalisering. Statsbudsjettet er en viktig milepæl for å fremskynde eller bremse den digitale utviklingen. IKT-Norge synes ikke Regjeringen treffer helt.

– Det ble sagt mye pent om gründerne i valgkampen. Det følges ikke opp i dette budsjettet. De små forbedringene i opsjonsbeskatningen er gjerrige. De legger så sterke begrensninger på hvem som skal kunne bruke dette virkemiddelet, at det vil ha liten betydning, sier Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge. Hun påpeker at det heller ikke ligger spesielle nye satsinger for gründerne andre steder i budsjettet.

Regjeringen foreslår at det innføres en ny ordning for beskatning av opsjoner til ansatte i små oppstartsselskap, der beskatningstidspunktet endres fra innløsningstidspunktet til tidspunktet for realisasjon av aksjen. På realiseringstidspunktet skattlegges eventuell gevinst som en kombinasjon mellom lønnsinntekt og aksjegevinst, avhengig av hvordan verdien på aksjene har utviklet seg.

Regjeringen foreslår at den nye opsjonsordningen begrenses til:  

• Ansatte i aksjeselskap som er seks år eller yngre.

• Som har ti ansatte eller færre (beregnet ut fra årsverk).

• Som har driftsinntekter og balansesum på 16 mill. kroner eller mindre.

• Opsjonsfordelen den enkelte kan oppnå under ordningen, kan maksimalt være 30 000 kroner i løpet av ansettelsesforholdet.

• Ordningen er begrenset til personer som tiltrer sin stilling i selskapet etter 1. januar 2018.

• Den ansattes eierandel i selskapet kan ikke være større enn 5 pst.

• For å bli omfattet må også den ansatte jobbe minst 25 timer i uka i snitt over hele beregningsperioden.

• Det stilles krav om at den ansatte må sitte med opsjonen i minst tre år før innløsning.

• Opsjonen må videre innløses innen ti år fra tildelingstidspunktet.

• Fordelen vil dessuten trekkes tilbake dersom den ansatte slutter i selskapet, flytter utenlands eller har eid aksjene i mer enn fem år etter innløsningstidspunktet.

– Summen av disse begrensningsreglene innebærer en enorm administrativ byrde for oppstartsselskapene og deres ansatte. Det vil i seg selv avskrekke selskapene fra å ta ordningen i bruk. Det virker som Regjeringen ikke vil at noen skal benytte seg av opsjoner som virkemiddel. IKT-Norge vil arbeide for at Stortinget fjerner flest mulig av disse begrensningene. At ordningen bare skal gjelde de som ansettes fra 1. januar er direkte latterlig. Her kan selskapene bare si opp alle ansatte 31. desember, for så å ansette dem dagen etter, sier Roger Schjerva, sjeføkonom i IKT-Norge.

Et gjennombrudd for datasentrene

– IKT-Norge har lenge kjempet for at anlegg for teletjenester og datamaskiner i store datasentrene ikke skal inngå i skattegrunnlaget for eiendomsskatt. Vi er veldig glad for at Regjeringen nå følger opp dette og foreslår et skattefritak, sier Austlid.

Fritaket for eiendomsskatt er knyttet til verdien av produksjonsutstyr og -installasjoner innenfor verk og bruk. Departementet nevner spesielt aksessnett, sentraler, radiolinjestasjoner, multiplexer og master når det gjelder teleanlegg. Datamaskiner og servere vil regnes som produksjonsutstyr og -installasjoner når disse inngår i produksjonsprosessen. Det samme vil gjelde kabler, hyller og søyler for oppbevaring av datautstyr, anlegg for nødstrøm, kjøling og stabil luftfuktighet, samt brannslukkingsutstyr når slikt utstyr er installert direkte av hensyn til datautstyret.

– Det ligger mye djevler i detaljene her, men gjennombruddet er viktig. IKT-Norge vil følge stegene videre. Det legges opp til en overgangsperiode på fem år fra 2019. Det bør være mulig å forkorte denne, sier Schjerva.

Heidi Austlid støtter utsagnet.

– Den digitale infrastrukturen må styrkes. For datasentrene er det viktig å styrke fiberkapasiteten ut av landet. Regjeringen tar nå tak i dette med forslaget om å bedre telesikkerhet og -beredskap ved å legge til rette for flere fiberkabler til utlandet og en pilot for alternativt kjernenett. Det kommer sent, men godt.

Sikre samfunnskritiske funksjoner

Innen elektronisk kommunikasjon foreslår regjeringen to nye satsinger for økt sikkerhet og robusthet. Dersom det skulle skje større feil i Telenors kjernenett vil dette nettet kunne lamme ekom over hele landet og få alvorlige konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner i mange sektorer. Det er Regjeringens begrunnelse for en pilot for alternativt kjernenett. Det foreslås 40 millioner kroner til dette formålet i 2018. Målet med piloten er å etablere et fungerende marked for alternativt kjernenett som samfunnskritiske virksomheter og andre benytter.

Det andre tiltaket er totalt 100 mill. kr som skal legge til rette for flere fiberkabler til utlandet (hvorav 60 millioner er en tilsagnsfullmakt). Bakgrunnen er bl.a. Nasjonal kommunikasjonsmyndighets rapport Kartlegging og vurdering av infrastruktur som kan nyttiggjøres av datasentre som avdekket en betydelig sårbarhet som følge av at mesteparten av norsk ekomtrafikk til utlandet går via Sverige. Det er et mål å bøte på sårbarhetene med ensidig trasé via Sverige, og samtidig legge til rette for databasert næringsvirksomhet, bl.a. datasenterindustri, og bedre forbindelser langs kysten og til Nord-Norge. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil få ansvar for den praktiske gjennomføringen av piloten og for bevilgningen av fiberkabler til utlandet.

– IKT-Norge vil gi innspill til hvordan disse satsingene best kan følges opp, sier Schjerva.

Kritisk behov for flere IT-eksperter

Felles for hele den digitale næringen i Norge er at vi trenger at det utdannes flere IT-eksperter. Regjeringen legger på litt over 20 millioner og vil øke med 500 nye studieplasser. Det vil utgjøre i underkant av 2000 uteksaminerte IT-kandidater hvert år.

– Vi mener kapasiteten må opp på minst 5000 IT-eksperter. Vi utdanner ikke nok, hverken for dagens mangel på fagpersoner med relevant IT-kompetanse eller for framtidig behov som vi vet kommer, når mye skal digitaliseres. Det vi frykter er at IKT-næringen vil få en brems på sin potensielle vekst og at vi vil bli nødt til å kjøpe mer fra utlandet, sier Austlid.

Digitale ferdigheter

– Da Regjeringen i valgkampen lovte koding til alle skolen, er det merkverdig at det kun bevilges 10 millioner til dette tiltaket, påpeker Austlid.

– Vi skulle også gjerne sett en større pott til opplæringstiltak i digitale ferdigheter for arbeidstakerne som bedriftene kan søke på, avslutter hun.

Digitale gevinster

– Vi savner nye grep for å øke digitaliseringstakten av offentlig sektor. En ny statlig støtteordning for digitaliseringstiltak i kommunene – under 250 000 kroner per kommune – er nesten ikke bryet verd. Kommunene må også bruke egne midler. Det lønner seg for dem over tid, påpeker Austlid.

De statlige etatene er i gang med mange digitaliseringsprosjekter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet pleier å oppsummere nye digitaliseringsprosjekter i en egen pressemelding. I fjor summerte disse prosjektene seg til 1 milliard, i år utgjør summen 588 millioner. I pressemeldingen skriver departementet:

Her er noen av tiltakene Regjeringen foreslår:

• 120 millioner kroner til å utvikle en ny digitalisert skattemelding. Næringsdrivende møter i dag om lag 50 ulike skjema ved rapportering av grunnlag for skatt på formue og inntekt. Disse skjemaene vil med ny digitalisert skattemelding erstattes av en løsning som ligger tett opp til næringslivets egne regnskapssystemer.

• 13 millioner kroner til å digitalisere offentlige innkjøp. Tiltaket vil gi store gevinster for næringslivet i form av enklere prosesser, mindre håndtering av papirdokumenter og økt gjenbruk.

• 55 millioner kroner til å utvikle en ny tjenesteplattform i Altinn. Plattformen vil være mer forutsigbar for offentlige etater som bruker Altinn, mer brukervennlig og mer fleksibel for brukerne.

• 7,2 millioner kroner til å etablere felles integrasjonspunkt – et bindeledd mellom IT-systemene – for sikker utveksling av digitale brev og dokumenter mellom offentlige etater.

• 15 millioner kroner til Arkivverket sitt arbeid med å digitalisere arkivmaterialet.

• Regjeringen foreslår å fortsette moderniseringen av IKT-systemer til Husbanken med 30 millioner kroner, der ti millioner kroner er nye midler og 20 millioner kroner blir videreførte fra 2017.

Regjeringen har påpekt at den statlige medfinansieringsordningen for IT-prosjekter har utløst mange lønnsomme prosjekter som har stor gevinst for samfunnet. Da er det oppsiktsvekkende at ordningen bare øker med 9 millioner til 120 millioner. Her går Regjeringen glipp av digitale gevinster. Tilsvarende i kommunesektoren. Kommunene betjener 5 millioner innbyggere med tjenester fra vugge til grav. Her er potensialet for bedre tjenester eller reduserte tjenester gjennom digitalisering særlig stort. Kommunene burde selv hatt insitament for å digitalisere. Regjeringen vil oppmuntre kommunene ved å legge på en statlig støtte til IKT-prosjekter på 100 millioner kroner. Det er for lite til å ha merkbar effekt.

– Å halvere tilskuddet til bredbåndsutbygging i distriktene er helt feil, det øker tiden for utbygging i hele landet, men vi regner med at Stortinget vil rette opp dette nå som tidligere, sier Austlid.

Samferdselsdepartementet har ikke gitt noen begrunnelse for dette kuttet i budsjettproposisjonen.

Best på e-helse

IKT-Norge ønsker at leverandørene i mye større grad involveres i det strategiske arbeidet å gjøre Norge best på e-helse.

– Vi savner en helhetlig satsing på digital helse, i godt samarbeid med markedet og innovasjonsmiljøer. Det er mange statlige initiativer, men for få insentiver for både startups, etablerte selskaper og helseaktører å utvikle norsk helsesektor i takt med teknologiutviklingen, avslutter Austlid.

For ytterligere informasjon og kommentarer kontakt Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge (90745210) eller Roger Schjerva, sjeføkonom (90103661).