Stortinget kan gi statsbudsjettet et digitalt løft!

Landet må ta i bruk de teknologiske mulighetene og det må tas noen grunnleggende, forpliktende grep for å sikre fremtidig velferd og verdiskaping gjennom digitalisering. Statsbudsjettet er en viktig milepæl for å fremskynde eller bremse den digitale utviklingen. IKT-Norge synes ikke Regjeringens forslag til statsbudsjett treffer helt.

Vi utfordrer Stortinget til å forbedre statsbudsjettet for 2018 på disse områdene:

Kompetanse – digitale ferdigheter

Felles for hele den digitale næringen i Norge er at vi trenger at det utdannes flere IT-eksperter. Regjeringen legger på litt over 20 millioner og vil øke med 500 nye studieplasser i løpet av 4 år. Det vil utgjøre i underkant av 2000 uteksaminerte IT-kandidater hvert år.

Vi mener kapasiteten må opp på minst 5000 IT-eksperter. Vi utdanner ikke nok, hverken for dagens mangel på fagpersoner med relevant IT-kompetanse eller for framtidig behov som vi vet kommer, når mye skal digitaliseres. Uten en kraftig satsing norsk IKT-næringen få en betydelig brems på sin potensielle vekst.

Både regjeringspartiene og flere opposisjonspartier lovte koding til alle skolen. Da blir det smått med kun en bevilgning på 10 millioner til dette tiltaket.

Kompetansepluss-ordningen gir støtte til opplæringstiltak i basisferdigheter i bedriftene. I år var 17 millioner av ordningen øremerket til å styrke arbeidstakernes digitale ferdigheter. Ordningen bør videreføres og styrkes.

Regjeringen leverte sin strategi for digital satsing for grunnopplæringen høsten 2017. Denne indikerer en satsing på digital kompetanse for lærere, infrastruktur og digitale læremidler. Denne strategien følges ikke opp i statsbudsjettforslaget med økonomiske bevilgninger.

Opsjonsbeskatning

Det ble sagt mye pent om gründerne i valgkampen. Det følges ikke opp i dette budsjettet. De små forbedringene i opsjonsbeskatningen er gjerrige. De legger så sterke begrensninger på hvem som skal kunne bruke dette virkemiddelet, at det vil i liten grad gjøre opsjoner mer attraktivt som belønningsform.

Regjeringen foreslår at det innføres en ny ordning for beskatning av opsjoner til ansatte i små oppstartsselskap, der beskatningstidspunktet endres fra innløsningstidspunktet til tidspunktet for realisasjon av aksjen. På realiseringstidspunktet skattlegges eventuell gevinst som en kombinasjon mellom lønnsinntekt og aksjegevinst, avhengig av hvordan verdien på aksjene har utviklet seg.

Regjeringen foreslår at den nye opsjonsordningen begrenses til: 

● Ansatte i aksjeselskap som er seks år eller yngre.

● Som har ti ansatte eller færre (beregnet ut fra årsverk).

● Som har driftsinntekter og balansesum på 16 mill. kroner eller mindre.

● Opsjonsfordelen den enkelte kan oppnå under ordningen, kan maksimalt være 30 000 kroner i løpet av ansettelsesforholdet.

● Ordningen er begrenset til personer som tiltrer sin stilling i selskapet etter 1. januar 2018.

● Den ansattes eierandel i selskapet kan ikke være større enn 5 pst.

● For å bli omfattet må også den ansatte jobbe minst 25 timer i uka i snitt over hele beregningsperioden.

● Det stilles krav om at den ansatte må sitte med opsjonen i minst tre år før innløsning.

● Opsjonen må videre innløses innen ti år fra tildelingstidspunktet.

● Fordelen vil dessuten trekkes tilbake dersom den ansatte slutter i selskapet, flytter utenlands eller har eid aksjene i mer enn fem år etter innløsningstidspunktet.

Summen av disse begrensningsreglene innebærer en enorm administrativ byrde for oppstartsselskapene og deres ansatte. Det vil i seg selv avskrekke selskapene fra å ta ordningen i bruk. Stortinget bør fjerne flest mulig av disse begrensningene.

Digital infrastruktur

IKT-Norge har lenge arbeidet for at anlegg for teletjenester og datamaskiner i store datasentrene ikke skal inngå i skattegrunnlaget for eiendomsskatt. Vi er glad for at Regjeringen nå følger opp dette og foreslår et skattefritak.

Fritaket for eiendomsskatt er knyttet til verdien av produksjonsutstyr og -installasjoner innenfor verk og bruk. Departementet nevner spesielt aksessnett, sentraler, radiolinjestasjoner, multiplexer og master når det gjelder teleanlegg. Datamaskiner og servere vil regnes som produksjonsutstyr og -installasjoner når disse inngår i produksjonsprosessen. Det samme vil gjelde kabler, hyller og søyler for oppbevaring av datautstyr, anlegg for nødstrøm, kjøling og stabil luftfuktighet, samt brannslukkingsutstyr når slikt utstyr er installert direkte av hensyn til datautstyret.

Datautstyr er verdifullt og en eiendomsskatt på slikt utstyr vil veie tungt på kostnadssiden for datasenterne. I dag er det ingen datasentre som skattelegges etter “verk og bruk”-regelen, men flere kommuner har varslet at de ønsker å gjøre det. Det skaper usikkerhet hos investorer og kunder som må planlegge langsiktig. Primært bør Stortinget støtte Regjeringens omlegging av “maskinskatten”. Om det likevel er ønskelig å gjøre andre endringer i Regjeringens forslag bør dette ikke omfatte datasenterne. Omfanget av fritak som Regjeringen foreslår for datasentre må ikke innskrenkes.

Forslagene fra Regjeringen om å bedre telesikkerhet og -beredskap ved å legge til rette for flere fiberkabler til utlandet og en pilot for alternativt kjernenett er positive forslag for å styrke robustheten og kapasiteten i nettene.

Regjeringen foreslår å halvere tilskuddet til bredbåndsutbygging i distriktene. Det vil forsinke utbygging i hele landet. Samferdselsdepartementet gir i budsjettproposisjonen ikke noen begrunnelse for kuttet eller noen vurdering av hvilke virkninger det vil ha. Det har blitt foreslått kutt i dette tilskuddet hvert år de siste fire årene. I stortingets budsjettbehandling blir beløpet hvert år plusset på, men ikke helt opp til foregående års bevilgning. Tilskuddsordningen har dermed blitt redusert i betydning over fire år.

Offentlig sektor

Vi savner nye grep for å øke digitaliseringstakten av offentlig sektor. I 2017 kom en ny statlig støtteordning for digitaliseringstiltak i kommunene som foreslås trappet opp til 100 millioner kroner i 2018. Det utgjør under 250 000 kroner per kommune og er bare såvidt bryet verd.

Vi opplever at kommunene alltid har en grunn til å utsette digitaliseringsprosjekter og frykter at “vente til en får statlig tilskudd” blir en ny grunn til å utsette prosjektene, selv om disse investeringene er lønnsomme for kommunene i seg selv, uten statlig tilskudd.

Også for 2018 legger staten opp til mange digitaliseringsprosjekterer i blant annet Skatteetaten, i offentlige anskaffelser og Brønnøysundregisteret, som vil forenkle og redusere kostnader for både offentlig sektor selv og private.

Regjeringen har påpekt at den statlige medfinansieringsordningen for IT-prosjekter har utløst mange lønnsomme prosjekter som har stor gevinst for samfunnet. Da er det oppsiktsvekkende at ordningen bare øker med 9 millioner til 120 millioner. Her går samfunnet glipp av digitale gevinster.

Best på e-helse

IKT-Norge ønsker at leverandørene i mye større grad involveres i det strategiske arbeidet å gjøre Norge best på e-helse. Vi savner en helhetlig satsing på digital helse, i godt samarbeid med markedet og innovasjonsmiljøer. Det er mange statlige initiativer, men for få insentiver for både startups, etablerte selskaper og helseaktører å utvikle norsk helsesektor i takt med teknologiutviklingen.

Testmiljø for fintech

Regjeringen og et samlet Storting har i 2017 kommer med en anbefaling om en regulatorisk sandkasse for fintech. Med ny teknologisk utvikling og lovverk som PSD2 og GDPR forventer vi en kraftig vekst i aktører som leverer digitale finansielle tjenester. Disse trenger et testmiljø der de blant annet kan få regulatorisk veiledning.

På denne bakgrunn foreslår IKT-Norge nå noen konkrete justeringer i budsjettet:

1. “Stortinget ber Regjeringen legge opp til å øke utdanningskapasiteten slik at det fra 2021 utdannes 5000 IT-eksperter i året”

2. Bevilgningen til økt utdanningskapasitet i 2018 økes med 100 millioner.

3. Kompetansepluss-ordningen styrkes med 20 millioner kroner øremerket til å styrke arbeidstakernes digitale ferdigheter.

4. I den nye skatteordningen for opsjoner fjernes krav til tidspunkt for ansettelse, krav til antall ukentlige arbeidstimer i ansettelsesforholdet og krav om maksimal eierandel i virksomheten. Taket for maksimalt antall ansatte oppheves og maksimal opsjonsfordel heves til 300 000 kroner.

5. Tilskudd for utbygging av bredbånd heves til 140 millioner kroner.

6. “Stortinget ber Regjeringen legge opp til et effektiviseringskutt i kommunenens driftsbudsjetter på ¼ prosent. Hele beløpet overføres til en medfinansieringsordning for kommunene. I denne medfinansieringsordningen kan kommunene – etter søknad – få støtte til investeringer som reduserer driftskostnadene på sikt.”

7. Den statlige medfinansieringsordningen for IT-prosjekter fordobles til 222 millioner kroner.

8. Det bevilges 3-5 millioner kroner til utredning og etablering av regulatorisk sandkasse for fintech i 2018.