I dialog med våre medlemmer har vi nå utarbeidet våre forslag til politiske tiltak til den nye regjeringsplattformen. Både vi og våre medlemmer er opptatt av at det legges til rette for at digitalisering og smart bruk av teknologi i hele næringslivet og i offentlig sektor.

Politikk for omstilling og vekst

Norge står midt i den største omstillingen av nærings- og arbeidsliv noensinne. Vi skal over fra en økonomi med tung dominans fra olje og gassektorene, til en mer heterogen økonomi med flere viktige ben å stå på. Digitalisering, både av eksisterende industri og som kjerne i de nye bedriftene som skapes, vil være en hoveddrivkraft for norsk økonomi fremover. Hvordan vi legger til rette for overgang til en digital økonomi vil derfor være avgjørende for norsk verdiskaping, produktivitet og konkurranseevne.

Rammebetingelser for et fremtidsrettet næringsliv

IT-næringen skaper løsninger som gir innovasjon, produktivitet og konkurransekraft i norsk økonomi. IT aktører står sentralt i å levere produktivitet og verdiskaping til næringslivet og offentlig sektor. I tillegg utgjør den norske IKT-sektoren en betydelig del av norsk økonomi. Verdiskapingen per sysselsatt er mer enn 50% høyere enn for fastlandsøkonomien forøvrig. IKT-sektoren bidrar også sterkt til å løfte tallene for Norges satsing på forskning og utvikling.

En dominerende andel av nye selskaper som etableres i Norge fremover vil være IT/tech-selskaper; og del av den voksende IKT-næringen. Norge er kjent for sine sterke teknologimiljøer, og denne kompetansen må vi bruke for å etablere oss i spissen innen nye bransjer som læringsteknologi (edtech) og finansteknologi (fintech). Slike miljøer må få de rammebetingelsene de trenger for å oppnå videre vekst. IKT-Norge anbefaler følgende:

•Offentlig sektor skal ikke fungere som en konkurrent til næringslivet ved selv å utvikle IKT løsninger som markedet kan produsere. Offentlig sektor må ha sterk innkjøpskompetanse og god teknologiforståelse, men bør i størst mulig grad anskaffe løsninger utviklet av IT næringen. Det er ressurseffektivt og gir økt verdiskaping.

• Sikre en opsjonsordning som kan brukes av nyetablerte og bedrifter i vekstfasen.

• Antall IT-studieplasser må øke for å imøtekomme behov både idag og i årene fremover.

• Tilgang til offentlig data er viktig for økonomisk utvikling. Offentlig data må deles effektivt og troverdig.

• Regulatorisk sandkasse for utprøving av ny teknologi i trygge regulatoriske rammer.

• En større andel av Innovasjon Norges midler må gå til bedrifter i oppstartsfasen.

• Innovasjon Norge bør prioritere prosjekter og bedrifter som har størst potensiale for innovasjon og lønnsomhet, fremfor å prioritere bestemte geografiske områder eller næringer.

• Bedre ordninger for småbedrifter for å delta i EU-prosjekter.

• Skattefunnordningen har god effekt og bør styrkes.

• Holde selskapsskatten på nordisk nivå.

Industri 4.0 – digitalisering av industrien

Som et ledd i omstillingen av norsk økonomi trengs et kraftig løft i produktiviteten i norsk industri. Bare ved å øke verdiskapingen per arbeidstime kan vi klare å konkurrere med lavkostland og beholde en industriell base i Norge. Dette betyr også at vi kan flytte produksjon hjem og skape nye arbeidsplasser. “Internet of things” vil optimalisere produksjonskjeden og redusere behovet for arbeidskraft.

Stadig flere land tar initiativ for å styrke sin industri gjennom å satse på digitalisering. IKT-Norge anbefaler regjeringen følgende tiltak for å lykkes på dette området:

• Kartlegge hvilken kompetanse som trengs de neste 5–10 år og hvilke barrierer bedrifter opplever for å investere i ny teknologi. Heving og oppdatering av kunnskap som trengs for å jobbe i den nye digitale industrien i utdanningssystemet og hos dagens industriarbeidere.

• Styrke informasjonssikkerheten gjennom økt kompetanse om, bedre regelverk og vilje til å investere i gode sikkerhetsløsninger.

• Det må vurderes endringer for at standardisering kan skje raskere, baseres på internasjonale industri-, it- og sikkerhetsstandarder, slik at lønnsomheten av digitale investeringer øker. Internasjonale standarder er en forutsetning for norsk tradisjonell industri og den norske it-næringens muligheter til å konkurrere i og etablere eksportmarkeder.

• Satse videre på Norsk Katapult. Testsentrene bør ha en klar markedsorientering og styres av representanter fra akademia, bedriftene og myndighetene, men der representanter for bedriftene er i flertall. Etterhvert som en vinner positive erfaringer bør sentre styrkes i størrelse.

• Digitalisering av norsk industri krever fortsatt satsing på en solid bredbåndsinfrastruktur og tilrettelegging for datasentre.

Digitalisering og bruk av teknologi i offentlige tjenester

Digitalisering er en driver for all fremtidig tjenesteyting i og fra offentlig sektor. Oppgaver skal automatiseres for å frigjøre ressurser, for å skape mer tilgjengelige tjenester og mer effektive arbeidsplasser i offentlig sektor.

Offentlig sektors store utfordring er å både bli smart på innsiden og enkel og oversiktlig på utsiden. Offentlig sektors virkelige utfordringer ligger i å skape sømløse tjenester der folk betjener seg selv hvor de vil og når de vil. I tillegg å forenkle folks hverdag vil digitalisering gi enorme gevinster i form av smartere organisering på tvers, og innsparinger i milliardklassen hvert eneste år for hele forvaltningen.

For å sikre god fremdrift i digitalisering av offentlig sektor anbefaler vi regjeringen å satse på følgende tiltak:

• Styrke samordning og helhetstenkning. Koble offentlig digitaliseringspolitikk sterkere til budsjettprosessen med større bruk av både pisk og gulrot overfor både statlige etater og kommuner.

• Alle tjenester som ikke krever individuell behandling må digitaliseres og brukerens fokus må alltid være førende i tjenesteutviklingen.

• Digitalisering og digital tjenesteutvikling må være en del av kommunereformen og andre endringsprosesser i offentlig sektor.

• Det må tilrettelegges for bruk av felles løsninger og registre i hele forvaltningen.

• Offentlig sektor må tilby push-tjenester til innbyggere og næringsliv med utgangspunkt i personliggjorte og livsfasespesifikke tjenester, ikke offentlige forvaltningsstrukturer.

• Offentlig sektor må benytte løsninger utviklet i markedet fremfor egenutvikling.

• Øke kompetansen hos offentlige innkjøpere og sikre at anskaffelsesreglene gir godt rom for å velge innovative løsninger og at de har balanserte forpliktelser slik at det blir attraktivt for flere å gi tilbud.

Digital helse og omsorg

Helsesektoren har store utfordringer, med en aldrende befolkning, flere kroniske sykdommer og større forventninger i befolkningen til behandling. Samtidig utvikler helseteknologi seg i et veldig høyt tempo. Det betyr at den viktigste oppgaven til myndighetene ikke blir å finne løsninger, men å tilrettelegge for at de raskest mulig tas i bruk på en forsvarlig måte.

Det er de siste årene vært en sterk satsning på digitalisering av helsesektoren, med parallelt oppbygging av en stor byråkrati. IKT-kompetanse i offentlig sektor er svært viktig, men den må ikke konkurrere eller lamme det private markedet. Dette har skapt usikkerhet blant bedrifter. For å satse på en helsenæring og en smidig innovasjon som tjener både helsepersonell og innbyggerne må private initiativ få innpass i digitaliseringsprosessen.

Et sentralt spørsmål blir hvor og hvordan vi skal  lagre data, og hvordan data bør tilgjengeliggjøres for: helsetjenesten, forskning og utvikling, pasienter og pårørende. Digitale helserettigheter bør innføres for alle innbyggere, og her er noen vi bør starte med:

• Retten til digitalt innsyn i journalen

• Retten til den beste diagnosen

• Retten til å bo lengst mulig hjemme

• Retten til digitalt kompetent helsepersonell

• Retten til digital informasjon på tvers

• Retten til en digitalt oppdatert helsesektor

• Rett til digital sikkerhet og personvern

Digital kompetanse og utdanning

Fremtidig velferd og konkurranseevne er avhengig av digital kompetanse i alle deler av arbeids- og samfunnslivet. Derfor er det urovekkende at Norge har store utfordringer med å sikre tilstrekkelig fremtidig IKT-kompetanse.

IKT er en global og sterkt konkurranseutsatt næring. Vår største utfordring blir å bygge tilstrekkelig kompetanse for fremtidige behov. En av fire nødvendige IT-stillinger vil være ubesatt i 2030. Det betyr at vi må utdanne flere IT spesialister ved å øke antall IT studieplasser.

Digital læring vil være med å gjøre norske elever totalt sett bedre, i alle fag og på alle nivå fordi det gir mulighet for tilpasning til hver enkelt elevs nivå. Digitalisering i utdanningsinstitusjoner er viktig for å effektivisere ressursbruken, øke kvaliteten, styrke kompetanseutvikling og bedre brukerorienteringen. Vi anbefaler følgende tiltak:

• Et “digitalt lærerløfte” som sikrer alle lærere og lærerstudenter digital pedagogisk kompetanse.

• Digitale metoder, verktøy og prosesser må integreres i all læring.

• Et digitalt læremiddelfond som premierer kjøp av digitale læremidler fremfor papirbaserte og analoge læremidler.

• Nasjonale og lokale myndigheter må ikke utvikle digitale læremidler i konkurranse med markedet, da dette forringer kvalitet gjennom konkurranse og fjerner den pedagogiske valgfriheten for lærere. Nasjonal digital læringsarena (NDLA) må legges ned, og en tilsvarende modell for grunnopplæringen må forhindres.

• Innføre koding som både metode og fag, og i tillegg etablere spesialiserte teknologiskoler på lavere nivå.

• For å imøtekomme dagens og framtidens behov må det som et minimum være 5000 IT-studieplasser og relevant digital kompetanse må inn i alle profesjonsutdanninger.

Infrastruktur og ekom

Det er et mål at det skal være mulig å delta i samfunnet og bidra til verdiskaping uansett hvor i Norge man bor. Høyhastighets bredbånd til hele landet er viktig for å sikre Norges konkurransekraft og vekst. Kablet og mobilt bredbånd av høy kvalitet er viktig for å sikre fornying av offentlig sektor og tilgjengelighet til offentlige tjenester i hele landet. Det må i tillegg tas politiske grep for å hindre at vi får betydelige digitale skillelinjer i Norge.

IKT-Norge anbefaler følgende tiltak:

• Ny forskrift for ledninger i grunnen må følges tett opp for å sikre at den fungerer etter intensjonen.

• Felles nasjonale regler for oppsett og montering av basestasjoner til mobilnett og annen trådløs kommunikasjon må utredes og innføres etter modell av ny forskrift for ledninger i grunnen.

• Skatt på verk og bruk, og høye gebyrer til Nkom, må ettergås for å reduseres eller fjernes.

•Bredbånd skal ikke skattlegges for å finansiere andre formål.

• Byggherrer og entreprenører må forpliktes til å legge til rette for bredbånd på linje med strøm og vann/avløp.

• Bredbånd må inngå som grunnleggende infrastruktur i alle offentlige bygg.

• At det etableres flere utenlandsforbindelser, og at muligheten for å legge fiber utredes når det legges kraftkabler

• Myndighetene bør gjøre helhetlige vurderinger av kravene til robusthet i norsk ekominfrastruktur, samt graden av offentlig  finansiering, og sette inn særskilte, effektive tiltak der det ansees som nødvendig.

• Større datasentre krever en godt utbygd fiberinfrastruktur. Det offentlige er en stor bruker av datatjenester, og kan spille en viktig rolle i etableringen av robuste datasenterløsninger i Norge. Datasentrene må sikres god tilgang til både innenlands og utenlands kapasitet.