Digital teknologi er kjernen i alt vi gjør - fra gode offentlige tjenester, via betalingstransaksjoner, til verdiskaping i næringslivet.

2020 er året vi må gi lærere et digitalt kompetanseløft og sørge for at vi ruster oss med nok IT-kompetanse til å ta oss inn i fremtiden. Flere IT-studieplasser, bredbåndsstøtte og regulatorisk sandkasse for finansteknologinæringen er blant våre krav til statsbudsjettet for 2020.

1. IT-studieplasser

Det er et skrikende behov for mer IKT-kompetanse i de fleste samfunnssektorer. Søkermassen til disse studiene er rekordhøy. Denne stortingsperioden må det på plass minimum 5000 nye IT-studieplasser. Det betyr at det fra studieåret 2020 må opprettes minimum 1500 nye plasser.

2. Regulatorisk sandkasse for finansteknologinæringen

Det må bevilges midler til å finansiere den regulatoriske sandkassen for finansielle tjenester, som skal etableres i regi av Finanstilsynet innen utgangen av 2019. Sandkassen skal gjøre det enklere for aktører utenfor tradisjonell finansnæring å teste nye, innovative løsninger i markedet.

3. Nasjonal AI-strategi krever investeringer

En nasjonal strategi for kunstig intelligens må sikre felles nasjonal innsats for forskning, næringsutvikling og bruk av kunstig intelligens for å løse samfunns- og velferdsutfordringer. Det må settes av en egen næringsrettet FoU-satsing på kunstig intelligens på 500 millioner for å posisjonere Norge i global sammenheng.

4. Opsjonsskatt

Beskatningen av opsjoner for oppstartsselskaper må endres, slik at det blir enklere for gründere å tilby ansatte aksjer i egen bedrift. Beskatning av opsjoner må utsettes til de realiseres, og skattlegges som kapital, slik at investorer og gründere likebehandles.

5. Bredbåndsstøtte

Robust og sikker infrastruktur i hele landet er en forutsetning for et sammenhengende Norge og at offentlige digitaliseringsprosjekter lykkes. En økning i bevilgningen vil fremskynde prosessen med utrulling av samfunnskritisk infrastruktur også i ikke-kommersielt utbyggbare strøk. Valget står mellom et fortsatt lavere beløp og utbygging over mange år eller et høyere årlig beløp og utbygging over færre år. Sistnevnte vil bidra til å tilgjengeliggjøre fordelene av digitaliseringen for innbyggere i hele landet – også i grisgrendte strøk.

For å bidra til å realisere de utbyggingsprosjektene som møter kriteriene, foreslår vi å doble beløpet avsatt til støtte til 500 millioner kroner. En slik økning vil også kunne bidra til økte investeringer lokalt.

6. Fortsatt redusert el-avgift for alle aktører i datasentre

Regjeringens forslag om å unnta aktører som utvinner kryptovaluta fra ordningen med redusert el-avgift må reverseres. Norge har en ambisiøs plan om å bli en sterk datasenter nasjon, og for å nå det målet trenger bransjen forutsigbare, rasjonelle rammebetingelser, deriblant stabile skatte- og avgiftsregler.

7. Etterutdanning i digital kompetanse for lærere

Skolen digitaliseres, og det krever et stort kompetanseløft for lærere og skoleledelse. Utrulling av digitalt utstyr til elevene må skje parallelt med at lærere får et løft i pedagogisk bruk av digitale læringsressurser. Investeringen i læreres digitale kompetanse må få et kraftig løft i 2020.

Som et ledd i dette må lånekassens tilbud utvides slik at flere får mulighet til å ta etter- og videreutdanning.

8. Reversere at bedrifter «i krise» ikke skal inngå i Skattefunnordningen

Skattedirektoratet har nylig fastsatt at bedrifter «i krise» ikke lenger skal få SkatteFUNN-fradrag. En tilbakevirkende praksis rammer hardt og er urimelig. Vi ser det som avgjørende at Skattedirektoratets innstramming av SkatteFUNN-ordningen ikke gjøres gjeldende med tilbakevirkende kraft. Det bør også utredes alternativer for hvordan bedrifter som rammes av regelen kan få fortsatt støtte i fremtiden.

9. Digital krisehjelp til kommunene gjennom medfinansieringsordning

Skal de politiske målene for digitale tjenester til innbyggerne nås må Regjeringen styrke virkemidlene for kommunene.