2020 har vist hvor sårbar og uforutsigbar verden kan være. Nå er det viktig at ikke digitaliseringen av Norge blir nedprioritert.

Stortinget i Oslo
Stortinget. (Foto: Marius Svaleng Andresen)

– Statsbudsjettet for 2021 må balansere kunsten mellom langsiktig kurs fremover, og tiltak som er nødvendige for å løfte det digitale Norge gjennom den pågående pandemi-situasjonen, sier IKT-Norges direktør for politikk, Liv Freihow.

Her er IKT-Norges forventninger:

  • Minimum 1500 nye IKT-studieplasser.
  • 300 millioner til innkjøp av digitale læremidler til alle elever.
  • Utdanning av teknisk fagpersonell til datasenterbransjen.
  • Digital plattform for etter- og videreutdanning.
  • Utdanningstilbud for alle lærere og lærerstudenter i digital-pedagogisk kompetanse.
  • 10 millioner for å sikre at universiteter og høyskoler kan utvikle relevante utdanningstilbud innenfor kunstig intelligens.
  • 100 millioner til et KI-fond for å stimulere til økt FOU og anvendelse av kunstig intelligens.
  • 10 millioner til å utrede en kraftsamling av virkemidler for internasjonalisering av norsk næringsliv.
  • Utarbeidelse av en nasjonal ramme for etablering av datasentre, med tilhørende konsekvensutredninger og konsesjonstildelinger.
  • Økte økonomiske rammer til ekstern bistand i arbeidet med «sirkulære» og grønne anskaffelser i kommunene.
  • Medfinansieringsordning til kommunale IKT-prosjekter.
  • Ferdigstillelse av pasientens legemiddelliste. Dette må prioriteres foran Akson.
  • 500 millioner kroner til ekom utbygging i områder der det ikke er grunnlag for privatfinansiert utbygging.
  • 230 millioner til sikkerhet- og beredskap i ekomnettene.
  • Digitale nettverk må inkluderes i transportinfrastruktur-begrepet. Smarte transportsystemer krever digital infrastruktur og statlige investeringer.