700 millioner i ulike satsinger fra digitaliseringsminister Nikolai Astrup i årets budsjett. - Astrup rydder, men burde fått mer rom for å satse, sier adm.dir. i IKT-Norge, Heidi Austlid.  

Forventningene til ny minister har ikke blitt møtt i årets budsjett. Mest overraskende er at komeptansebehovet ikke imøteses i neste års budsjett.

– En økning i bevilgningene til nye studieplasser på 3,2 millioner er ikke på ta omstillingen vi trenger på alvor. Vi ser riktignok økning i FoU-satsinger, men vi trenger en omstillingstakt i utdanningene nå, sier Austlid.

Litt enklere å være gründer fra 2020 – men bare litt

Regjeringen vil utvide ordningen for gunstig skattemessig behandling av opsjoner i små oppstartsselskap. Maksimal opsjonsfordel per ansatt dobles fra 500 000 kroner til 1 million kroner. Regjeringen foreslår også å utvide ordningen til å omfatte flere selskap. I tillegg til at opsjonsfordelen dobles, økes maksimalt antall ansatte i selskap som kan være i ordningen fra 10 til 12. Det gjør at flere små selskap kan benytte ordningen.

– Det er gledelig at finansdepartementet ser at ordningen som ble innført i 2018 ikke har hatt ønsket effekt. Det at ordningen nå utvides er bra, selv om grensene burde vært økt betydelig. Dette mener vi i IKT-Norge er provoserende, da dette viser at forståelsen for at det er selskaper i vekst som har størst behov for dette. En rimelig økning ville vært et tak på 50 ansatte for neste års budsjett, sier Austlid.

Innovasjon Norge blir spisset med et tydeligere mandat mot innovasjonssatsinger, uavhengig av regionale prioriteringter. Støtten til næringslivet dreies fra tilskudd til lån, og i den sammenheng får Innovasjon Norge 200 friske millioner til lån til bedriftene.

– En rendyrking av Innovasjon Norge til innovasjonsformål kan gjøre det enklere for dem å fokusere på innovasjonsbedrifter med høyt potensial, sier Austlid.

Fortsatt svak satsing på IT-kompetanse

Norge har et skrikende behov for mer teknologi og IT-kompetanse. Aller viktigst er å sørge for at flere studerer IT på universitets- og høyskolenivå. IKT-næringen er klokkeklar i sitt krav om flere studieplasser.

– Her svikter regjeringen totalt i statsbudsjettet for 2020, med en symbolsk økning på 3,2 millioner kroner, sier Austlid.

Totalt kommer 70 nye studieplasser innen teknologi og grønn omstilling.

– Vi må trappe opp voldsomt hvis vi skal nå målet om 5000 nye studieplasser i løpet av stortingsperioden, sier hun.

Finanstilsynet må rustes

Finanstilsynet får et tilskudd på 16 millioner til nye oppgaver, og IKT-Norge forventer at det nå satses på å få lansert en regulatorisk sandkasse for finansteknologi innen 1. januar 2020.

– Finanstilsynet må rustes med folk som har teknologikompetanse, som forstår behovene og utfordringene til aktører som utvikler fintech-løsninger, sier IKT-Norges direktør for næringspolitikk, Liv Freihow.

Virkelighetsfjernt datasenterkrav

Redusert elavgift for datasentre er det viktigste virkemiddelet for å komme i mål med regjeringens strategi om at Norge skal bli et av verdens ledende datasenterland. Ordningen står i fare for å falle helt dersom kravet om «kontinuerlig uttak» på 0.5 MW opprettholdes.

– Dette er et virkelighetsfjernt krav, som vitner om at de som har formulert det ikke forstår hvordan datasentre driftes. Strømuttak vil variere gjennom døgn og uker, og det må være gjennomsnittet av kraftforbruket som avgjør om et datasenter kvalifiserer til redusert avgift.

God satsing på e-helse – men i riktig pott?

Regjeringen satser 373 millioner kroner til e-helse. Mye går til forvaltningen og driften av nasjonale e-helseløsninger og helsenettet (138 millioner kroner) og til den nasjonale helseanalyseplattformen (131 millioner kroner). I tillegg går 84 millioner kroner til bedre pasientsikkerhet og samhandling med standardisert språk, og 20 millioner kroner til modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren.

– Det er bra at det satses på digital helse, her er det store behov for investeringer. Om pengene legges i riktig pott kan diskuteres. Det er igjen mye som går til byråkratiet og offentlig utvikling av løsninger. Det er viktig at deler av de 373 ekstra millioner på en eller annen måte også skaper innovasjon, og at næringslivet involveres, sier Austlid.

Les også: Våre krav til statsbudsjettet 2020 – slik gikk det