- Jeg er glad for at vi i dag kan presentere et oppdatert kunnskapsgrunnlag om hvordan norske kommuner jobber med smarte byer og bærekraftige løsninger, sa IKT-Norges adm.dir. Heidi Austlid under åpningen av «IT i praksis - smarte byer og bærekraftige løsninger» i Oslo rådhus.

Sammen med Visma og Rambøll inviterte vi i IKT-Norge onsdag 5. september til presentasjon av undersøkelsen «IT i praksis – smarte byer og bærekraftige løsninger», med et ønske om å dele erfaringer og diskutere hvordan det arbeides med smarte byer i Norge. Hvordan skal vi for eksempel få til samarbeid mellom offentlige og private virksomheter slik at vi kan lykkes med å få smarte byer og nå FNs bærekraftsmål?

– Noen har, helt betimelig, problematisert smartby-begrepet. Kan byer egentlig være smarte? Digitalisering og teknologiutvikling gir oss muligheter vi ikke tidligere har hatt, og vi kan velge å gjøre de endringene vi skal stå i til en fordel for oss alle, hvor vi organiserer oss smartere, handler smartere og leverer tjenester smartere. Derfor handler dette om hvordan vi får til velfungerende samfunn, sa Austlid.

Teknologi som pådriver for bærekraft

Urbanisering, demografiske endringer, ressursknapphet, klimaforandringer, globalisering og digitalisering har gjort at fokuset på smarte byer og bygder har økt betydelig de siste årene. Idéen er at teknologi og datadeling kan gjøre samfunn mer levedyktige, forbedre levekårene for innbyggerne, og bidra til å skape en bærekraftig og ressurseffektiv fremtid.

– Digitale næringer skal og vil spille en viktig rolle i utviklingen av Norge, sa Austlid.

Konferansen ble åpnet av Oslos ordfører Marianne Borgen. Hun takket for at vi setter saken på dagsorden og understreket at smarte byer og bærekraftige løsninger er kjernen i utviklingen av velferdsstaten. Statsminister Erna Solberg delte også sine refleksjoner rundt smartby-begrepet.

Statsminister Erna Solberg delte sine erfaringer og refleksjoner rundt smarte byer i Oslo rådhus 5. september.

– Politisk må man ikke være engstelige for å ta ut gevinsten ved digitalisering. Det betyr ofte omorganisering, men verdien er mer kapasitet til andre oppgaver, sa Solberg.

I diskusjonen om smarte byer er det vel så viktig å få med kommunene, understreket statsministeren.

– Skal vi kalle det smarte byer? Vi er like avhengige av at hele kommunesektoren fungerer smartere, såvel som byene, sa hun fra talerstolen.

Med oss denne dagen hadde vi også byrådsleder Raymond Johansen.

– Flere mennesker enn noen gang bor i byer. Byene står for 70 prosent av klimagassutslippene. Vi må derfor sammen sørge for å gjøre byene smarte og bærekraftige, sa han.

Klar sammenheng mellom kommunestørrelse og smartby-strategi

120 kommuner avga sine svar til undersøkelsen. Om lag halvparten (43%) av disse kommunene svarer at de er i gang med smartby-arbeid. Undersøkelsen viser at det er en klar sammenheng mellom kommunestørrelse og det å ha utviklet egen smartby-strategi.

Av de som har en slik strategi som en del av kommuneplanen er det 14 totalt, herunder syv mellomstore kommuner og én stor kommune.

Nesten en fjerdedel av kommunene oppgir at de i de kommende tre årene ønsker å komme seg opp nivået hvor man jobber strategisk med smartby. Det er derfor viktig at vi lærer av våre «first movers». De som leder an bør dele på sine erfaringer, så de som kommer etter kan rigge seg for å lykkes med sin smartby-strategi.

Oppmerksomhet som pådriver

Av de som har laget egen strategi for smartby-arbeid, satser alle på minimum fem områder, som blant annet avfall, vann, utdanning og transport. Samtlige oppgir at de i høy eller noen grad evner å se fagområder og problemstillinger i sammenheng på smartby-området.

Under fremleggelsen lanserte Morten Skodbo, adm.dir. i Rambøll, fire essensielle skritt for å oppnå smarte byer og kommuner:

1. Lag en helhetlig strategi for smartby-arbeidet som dekker alle tjenesteområder

2. Sikre at strategien er forankret politisk for å understøtte tverrsektorielt samarbeid

3. Skap arenaer for samarbeid og samskaping mellom kommunen, private, FoU og innbyggere

4. Før nye og innovative løsninger kan tas i bruk, må det sikres at dataplattformen det bygges på er solid. Få orden i eget hus når det gjelder data- og informasjonsforvaltning

– 73 prosent av kommunene opplever kvalitet på egne data som et hinder for å drive smartby-arbeid, sa han.

Rapporten avdekker dessuten markedsmulighetene. Når 49 prosent av rådmennene svarer at om tre år vil de ha integrert smartby-satsingen i planarbeidet, mot 17 prosent i dag, aner vi at dette er et marked i sterk vekst. Oppmerksomheten rundt smart by-satsingen er i seg selv en driver for å få kommunene til å tenke mer innovativt og åpne for nye teknologiske løsninger.

Kan satse uten statsstøtte

Kommunene er heller ikke nødt til å vente på staten. Rapporten viser at av de kommunene som er i gang har 60 prosent hittil klart seg uten statlig støtte. Statlig støtte har positiv effekt, men smartby-prosjekter gir gevinster i seg selv. Statsstøtte må ikke bli en sovepute.

Rapporten avdekker at 80 prosent av smartby-kommunene involverer næringslivet i stor grad eller noen grad i smart by-arbeidet. Det er viktig at kommunene involverer næringslivet tidlig, lenge før en bestemmer seg for løsninger.

Godt oppmøte med nærmere 300 deltakere.

Gårsdagens arrangement ble avsluttet med paneldebatt. IKT-Norges sjeføkonom Roger Schjerva var ordstyrer. Det øvrige panelet bestod av Bernt Reitan Jenssen, adm.dir. i Ruter, Arne Ingebrigtsen, rådmann i Kristiansund kommune, Ove Fredheim, leder for business i Telenor Norge, Runa Haug Khoury, fagsjef i Bellona og Heidi Austlid, adm.dir. i IKT-Norge.

– Vi må være åpne og tenke nytt rundt hvordan vi organiserer samfunnet i dag, og sørge for å ta ut de digitale gevinstene, sa Khoury.

Last ned rapporten i sin helhet her

Last Rambølls presentasjon her