Jeg deltok for noen måneder siden på en workshop om Kongo. Det var en overveldende dag.

Problematikken omkring Kongo og IT ble alment kjent i Norge etter «Connecting People»-reportasjen. Kongo er rik på mineraler som vi bruker til å produsere pc’er og mobiltelefoner. I Øst-Kongo er cirka halvparten av gruvene militariserte og pengene de tjener på gruvene, går til å holde en blodig borgerkrig gående. Her brukes voldtekt som middel for å holde befolkningen under kontroll.

Det er en rekke mellommenn mellom IT-selskapene og gruvene, og det er grumsete terreng – men det er ingen tvil om at mineraler herfra havner i vårt it-utstyr.

På workshopen deltok en rekke organisasjoner som Kirkens Nødhjelp og Global Witness som har jobbet mye med dette. Deres anbefalinger var ikke at IT-bransjen skulle trekke seg ut, men at IT-bransjen måtte være med å forsøke å legge en struktur som man kunne bygge en bærekraftig og etisk forsvarlig utvikling på.

Nå leser jeg at GeSI, Global e-sustainability initiative (de som står bak SMART-rapportene, og som samler selskaper som Apple, IBM, Dell og HP samt Nokia), støtter et initiativ i området i regi av nettopp Global Witness og ITRI, som gjør nettopp det: det forsøker å kartlegge verdikjeden og vil etterhvert bruke denne «strukturen» til å stille krav til leverandørene.

Dette er gledelig nytt. I kjølvannet av den reportasjeserien «Connecting People» gikk Barne- og likestillingsministeren (som jo også er Forbrukerminister) ut og utfordret bransjen til å jobbe med verdikjeden helt ned til gruvene, og få informasjon om produksjonsforhold helt frem til forbrukerne. Det arbeidet pågår nå, i regi av Elektronikkbransjen, og jeg sitter i den gruppen. Jeg må si at det nå ser enda lysere ut for den gruppens arbeid.