Arbeids- og Inkluderingsdepartementet har selv lagt en Sentio-undersøkelse til grunn for at de har foreslått en betydelig innskjerping i arbeidsmiljøloven. Problemet med den undersøkelsen er at de ikke har spurt hva arbeidstakerne ønsker, men kun kartlagt hvor mye overtid de jobber.

2/3 av de spurte i undersøkelsen som Sentio har gjennomført på oppdrag fra IKT-Norge sier at de jobber fleksibelt i dag. Undersøkelsen viser liten forskjell mellom ansatte i privat og offentlig sektor. 45 prosent av de spurte sier at de i svært stor grad verdsetter denne fleksibiliteten, og 22 prosent at de i stor grad verdsetter fleksible arbeidsforhold. Totalt sier altså 67 prosent at de verdsetter fleksibilitet i arbeidslivet.

Det er barneforeldrene som i størst grad verdsetter fleksibilitet. På spørsmål om hva folk vil prioritere mellom fleksibilitet og mer regulert arbeidstid er tallenes tale tydelig; 71 prosent ville valgt fleksibilitet.

På kollisjonskurs med egne medlemmer
–Dette viser at arbeidstagerne ønsker å jobbe fleksibelt og ingen ønsker seg tilbake til stemplingsuret, sier Hoff. Han kritiserer arbeidstagerorganisasjonene NITO, Akademikerne og IT-forbundet som har drevet en massiv lobbykampanje for å stramme inn arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid.
– Akademikerne, NITO og IT-forbundet er på kollisjonskurs med egne medlemmer når de forsøker å lage et skremselsbilde av et arbeidsliv som de aller fleste er storfornøyd med, dette reagerer vi kraftig på, sier Hoff.

LO skriver i sin høringsuttalelse at de støtter en innstramming pga likestillingshensyn. Da er det påfallende at småbarnsforeldre og unge kvinner er de som i størst grad verdsetter fleksibiliteten i dagens system, sier Hoff. Dette viser med all mulig tydelighet at LO, ikke harfulgt med i timen. Og at de her bruker likestilling som et vikarerende motiv, er oppsiktsvekkende.

Når landets beste arbeidsplasser («Great places to work») er blitt kåret de siste årene har IT-bedrifter som Kantega, Microsoft, Tandberg og Cisco toppet listen.Cisco har f.eks en langt større andel av kvinner i bedriften og i ledelsen enn IT-bedrifter flest, og tilskriver det nettopp at de har lagt til rette for et fleksibelt arbeidsliv.

Tall fra IKT-Norges lønnsundersøkelse viser også at lønnsutjevningen mellom kvinner og menn er langt sterkere i kunnskapsbedrifter enn ellers i næringslivet. I følge lønnsundersøkelsen har kvinner hatt den største lønnsveksten de siste to årene.

Viktig å trygge arbeidsplasser
– Vi er på vei inn i en nedgangskonjunktur og har behov for mer fleksibilitet dersom vi skal trygge og sikre arbeidsplassene framover, sier Hoff. IKT-Norge har også lagt inn forslag om at de foreslåtte endringene i Arbeidsmiljøloven trekkes, i sitt innspill til regjeringens krisepakke. Hoff legger til at IKT-Norge selvfølgelig også er opptatt av ryddige og rimelige arbeidsforhold for de ansatte, men mener dette ivaretas godt slik regelverket er i dag. Arbeidsmiljølovens grenser for overtid skal selvsagt følges.  At dette fungerer bra i dag viser det faktum at bedrifter som har misbrukt systemet har blitt dømt.
– IKT-Norge ønsker selvsagt ikke at folk skal jobbe som gale. Arbeidsmiljøloven er nettopp til for å sikre arbeidstakernes helse. Vi som alle andre næringer ønsker å forholde oss til loven. Men det er regjeringens forslag om å fjerne fleksibiliteten og reinnføre stemplingsuret som en konsekvens av dette,  vi vil til rette søkelyset på. Og det søkelyset bør bli sterkt når et overveldene flertall av Norges yrkesaktive befolkning understreker at de ønsker fleksible arbeidstidsordninger.

Regjeringens beslutning
Forslagene om å stramme inn arbeidsmiljøloven ytterligere tar IKT-Norge sterk avstand fra. Denne undersøkelsen viser med all mulig tydelighet at statsråd Dag Terje Andersen i AID bør legge endringsforslaget tilbake i skuffen.
En slik innstramming vil bety mindre fleksibilitet både for ansatte og for bedriftene. Denne fleksibiliteten viser det seg jo at folk setter pris på.

Hoff frykter at Regjeringen innfører strengere regulering av overtidsbruk og fleksibilitet når de i løpet av året skal legge fram forslag til endringer av arbeidsmiljøloven.

– I så fall går de i mot ønsket til både medarbeidere og bedrifter som ønsker mer fleksibilitet snarere enn mindre fleksibilitet. De bidrar også til å svekke en økonomi som er på full fart nedover. Mer regulering er ikke rett medisin i krisetid, men aller viktigst er at en eventuell regulering vil være stikk i strid med arbeidstakernes ønsker. IKT-Norge håper nå at LO og NHO også kommer på banen i denne saken. Da saken var på høring og ble diskutert i vår var det rørende stillhet om denne saken fra tariffpartene. Enten fordi man ønsket å holde saken  unna vårens tariffoppgjør, eller at de tradisjonelle tariffpartene, slik vi har grunn til å tro, ikke har fokus på kunnskapsnæringen. Vi tar til etterretning at NHO heller ikke har bakt dette inn i sitt krisepakkeinnspill, eller satt denne saken på dagsordenen på sin årskonferanse, den 7.1, som i helhet skal omhandle finanskrisen, avslutter Per Morten Hoff i IKT-Norge

Se hele undersøkelsen her