Politikere i alle partier er i dag enig om at mangelen på arbeidskraft er en av Norges aller største utfordringer. Mangelen på arbeidskraft fører til at viktige samfunnsoppgaver, som f. eks å ferdigstille barnehager, bygge ut IT-infrasturktur i landet vårt m. m går langt tregere enn ønsket. Mangelen på arbeidskraft fører også til tapte skatteinntekter for AS Norge.

Aftenposten meldte 12 august at veksten i antall ubesatte stillinger i 2 kvartal 2007 var på hele 44 prosent. Dette kommer på toppen av den sterke veksten vi allerede har opplevd. I andre kvartal var det annonsert over 60 000 ledige jobber på Finn.no. Bare i IT-næringen har IKT-Norge anslått at det i løpet av høsten vil være nærmere 10.000 ledige stillinger. Mange har gitt opp å annonsere stillingene fordi støyen i stillingsannonsemarkedet er så stor. Andre kreative tiltak for å rekruttere nye medarbeidere pønskes ut daglig i vår næring, sier generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-Norge. Mangelen på arbeidskraft innen IT-næringen er nå den største trusselen mot fortsatt vekst i vår næring, som er landets tredje største.

OPPSIKTSVEKKENDE TALL

Hoff sier han er overrasket over at politikere ikke har vært mer offensive når det gjelder å ta tak problemstillingen rundt mangelen på arbeidskraft. Særlig når de samme politikerne slår fast at dette er et kjempeproblem for Norge.

Sentio-undersøkelsen IKT-Norge har gjennomført viser at hele 38% av den yrkesaktive befolkning vil jobbe mer, dersom de får mer igjen i pengepungen.

42% av mennene vil jobbe mer om de får mer igjen og 33.8% av kvinnene. I aldersgruppen under 30 år vil hele 47.6% jobbe mer. Ser vi på geografi er det på Østlandet og i Nord-Norge at flest ønsker å jobbe mer om de får mer igjen. Lavest score finner vi Oslo og Akershus. Bryter vi tallene ned på partipreferanse er det 54.5% av FrP-velgerne som vil jobbe mer, og 48% av RV-velgerne, 47.6% av Høyrevelgerne. Lavest score har SV og Arbeiderpartiet, men  over en ¼ av AP velgerne, nærmere bestemt 27% sier at de ønsker å jobbe mer, om de får mer igjen for sin innsats. Det bør være et betydelig tankekors for Regjeringen.

SKATTERTYKK HINDRER STOR ARBEIDSKRAFTSRESERVE

Det viktige med disse tallene er at det tydeligvis finnes en meget betydelig arbeidskraftsreserve dersom arbeidstakere blir motivert til å yte mer. Undersøkelsen til IKT-Norge viser oppsiktsvekkende at hele etterspørselen etter arbeidskraft i Norge kan løses dersom de ansatte blir mer motivert til å jobbe. Dersom 300.000 arbeidstakere kun jobber en time ekstra i uken, tilsvarer 8000 fulltidsstillinger! Dette alene vil merkes direkte på norsk økonomi.

Lavere skattetrykk kan i følge tallene fra Sentio gi  vesentlig flere hender i arbeid og dermed økt vekst og  bedre offentlige tjenester i Norge. Undersøkelsen viser at 532.000 arbeidstakere ønsker å jobbe mer om de får lavere skattetrykk. Når Statsministeren lover 10.000 nye stillinger innen helse og omsorg, er det viktig å stille spørsmål om det målet kan nås uten å gjøre noe med skattesystemet.

Innen IKT-næringen, som er i desperat jakt på gode medarbeidere, når de fleste ansatte taket for toppskatt trinn en som i Statsbudsjettet for 2007, ble satt til 400.000 kr. Ansatte som ligger rett under denne grensen er ikke villig til å jobbe mer, ganske enkelt fordi de da må skatte mer. Trinn to i toppskatten, den såkalte ”kakseskatten” slår inn på 650.000 kr. Mange i IKT-næringen ligger rundt dette taket viser  den årlige lønnstatistikken til IKT-Norge. Motivasjonen for å jobbe mer slik at store og viktige offentlige og private  prosjekter kan ferdigstilles er meget liten, nettopp fordi man da blir hardt straffet.  Toppskatten rammer hardt og motiverer ikke til ekstra innsats. Snittlønnen for norske arbeidstakere vil i 2007 være kr 399.613, m.a.o rett under grensen for toppskatt. Hele 730.000 arbeidstakere av totalt 1.4 millioner yrkesaktive  vil i 2007 betale toppskatt, i følge Finansdepartementet. Undersøkelsen viser imidlertid at det i alle inntektsgrupper, også for de som ligger langt unna nivået for toppskatt, er stor vilje til å jobbe mer dersom skattetrykket senkes. Så dette er ikke bare et spørsmål om toppskatt, men hva hver enkelt arbeidstaker sitter igjen med. Økt arbeidsinnsats vil gi et vesentlig høyere proveny til statskassen, enn det toppskatten i dag gir.

ETTERLYSER POLITISK NYTENKNING

Jeg synes det er oppsiktsvekkende at politikerne ikke ser denne sammenhengen sier Per Morten Hoff i IKT-Norge. Vi i IT-næringen er mest opptatt av å få flere hender i arbeid, og det er selvsagt flere veier til å nå et slikt mål, men tallene fra Sentio-undersøkelsen gir klare indikasjoner på hvor politikerne bør begynne, sier Hoff. Han legger til at han ikke er redd for en oppheting av økonomien dersom flere motiveres til å jobbe mer. – Nei, vi ser av tilsvarende tall fra meningsmålinger at de fleste vil spare mer, dersom de får mer i lønningsposen. Vi er selvsagt forberedt på at Finansdepartementet vil hevde at dersom flere får mer penger mellom hendene så vil det føre til økt forbruk, og ekstra etterspørsel vil presse lønnsnivået opp og forverre situasjonen for næringslivet. Kommer en slik argumentasjon fra Kristin Halvorsen, mener jeg at hun overser en rekke faktorer. For det første vil mer penger blant folk fordi de jobber mer føre til at de sparer mer. Frykter Finansdepartementet at folk flest vil kjøpe flere PC’er og nye flatskjermer, så produseres de utenfor Norges grenser og bidrar ikke til inflasjon. Og om så skulle skje at forbruket økte noe, så vil det ikke presse lønningene i bedriftene fordi 38% av Norges yrkesaktive befolkning ønsker å jobbe mer og dermed produsere mer. Erfaringer fra bl.a. Irland viste at skatteinngangen gikk kraftig opp selv om skattesatsene gikk ned. Økt produksjon gir økte skatteinntekter også fra bedriftene. Det er på tide at skattedebatten trekkes inn i sysselsetningsdebatten. Politikerne har tydeligvis ikke greid å omstille seg fra ønske om arbeid til alle, til mangel på arbeidskraft. Det er på tide å ta frem nye politiske verktøy, avslutter Per Morten Hoff, generalsekretær i IKT-Norge, som ønsker en bred politisk og åpen diskusjon om dette også i Norge for om mulig å løse problemet vi har med akutt mangel på arbeidskraft. Her må alle stener vendes og skatt kan ikke være ei hellig ku.

Ønsker du undersøkelsen tislendt ta kontakt med IKT-Norges sekretariat 22 54 27 40