Onsdag kveld kunne Venstre, KrF, Høyre og Fremskrittspartiet presentere en budsjettavtale for 2018. Når vi gjør opp status «dagen derpå», ser vi at IKT-Norge har vunnet fram med mange viktige saker på vegne av næringen.

Styrker teknologikompetansen

De borgerlige partienes budsjettforlik gir 500 nye IKT-studieplasser. Dette betyr 1000 nye studieplasser fra neste studieår.

– Vi er glade for at partiene har lyttet til de unges ønske om å studere teknologi og IKT-næringens store behov for teknologikompetanse, sier IKT-Norges adm.dir. Heidi Austlid.

Flere studieplasser bidrar til at privat og offentlig arbeidsliv får raskere og bedre tilgang på IKT-kompetanse. – Dette er nødvendig kompetanse for å lykkes med å omstille Norge, fortsetter Austlid.

IKT-Norge er også glade for partienes modernisering av skolen gjennom digitalisering. Det settes av 25 millioner til programmering/koding i skolen, 50 millioner til IKT-tiltak i grunnopplæringen, 50 millioner til muliggjørende teknologier og så styrkes basisfinansieringen av høyere utdanning med 100 millioner.

 Forbedring i opsjonsbeskatningen

I partienes budsjettforlik har Venstre fått fjernet en av de begrensningene som lå i regjeringens forslag til nye regler for opsjonsbeskatning, ved at de har hevet den maksimale opsjonsfordelen betydelig, fra 30 000 til 500 000.

– Det er gledelig og helt i tråd med det vi har jobbet for på vegne av oppstart- og vekstselskapene. Nå vil opsjonsbeskatning bli et litt gunstigere verktøy for å tiltrekke seg nødvendig kompetanse som alternativ til lønn for flere oppstartsbedrifter som har begrenset med kapital, sier Austlid.

Men, endelig innretning gjenstår å se. Blant annet har vi spilt inn at taket for antall ansatte må heves. – Vi venter spent på den endelige modellen, fortsetter Austlid.

Et gjennombrudd for datasentrene

Budsjettavtalen fjerner all tvil: De borgerlige partiene er enige om å fjerne maskinskatten. Det er samtidig enighet om flere kompenserende tiltak for kommunene som rammes av skattekuttet.

IKT-Norge jobber for at datasenterindustrien skal bli en stor og viktig næring for Norge og for å bedre sentrenes rammevilkår. Med denne endringen vil ikke kommunene få adgang til å eiendomsbeskatte datautstyr i datasentrene, og Norge vil bli enda mer interessant som et land for å lagre og bearbeide data.

– Vi er glad for at Stortinget har lyttet til en ny næring som det datasentrene utgjør. Først ved å redusere el-avgiften til industrinivå og nå ved å rydde i eiendomsskatten. Vi vil følge prosessen og nedtrappingsplanen videre for å sikre at ballen kommer helt i mål, sier Austlid.

Få fart i bredbåndsutbyggingen

At maskinskatten fjernes er også et bidrag til å akselerere bredbåndsbygging i hele Norge. – Vi må ikke glemme at det er fundamentet for digitalisering av hele landet. Derfor er det også positivt med 80 millioner til bredbåndstilskudd, akkurat som vi ba om, avslutter Austlid.