IKT-Norge ser flere gode signaler i statsbudsjettet for 2022, men er bekymret for manglende satsing på bredbånd og IKT-studieplasser.

oyvind i vanrehallenRegjeringen styrker satsingen på Invest In Norway. Det er en viktig bekreftelse på datasentrenes betydning for den digitale utviklingen i Norge.

– Datasentre utgjør en viktig del av den digitale grunnmuren, og bidrar til norsk verdiskaping og den datadrevne økonomien, skriver Regjeringen i statsbudsjettet for 2022, og legger vekt på at Norge skal være et attraktivt land å investere i for datasentre og annet databasert næringsliv. De foreslår derfor 3 millioner kroner mer til Invest In Norway fra 2022.

– For å lykkes med alt fra å kutte utslipp, effektivisere samfunnet og utvikle nye digitale tjenester innen helsesektoren og i næringslivet er vi helt avhengige av å ha den digitale infrastrukturen på plass. Det er derfor svært gledelig at Regjeringen bekrefter datasentrenes betydning i statsbudsjettet, sier Husby.

– Ikke rør opsjonsskatten

Regjeringen foreslår en ny skatteordning for ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen. Den skal gi en gunstig og forutsigbar behandling av opsjoner i slike selskap.

– Det er viktig at opsjonsbeskatningen nå blir bekreftet i statsbudsjettet for 2022. Vi forventer at den nye regjeringen beholder denne endringen, da den er svært viktig for nye oppstart- og vekstselskaper, sier Øyvind Husby, administrerende direktør i IKT-Norge.

– Ordningen er svært viktig for å tiltrekke arbeidskraft og at små bedrifter kan tiltrekke seg rett kompetanse for å vokse, sier Husby.

Svak bredbåndsatsing gir digitale klasseskiller

238 000 husstander har ikke tilgang til høyhastighetsbredbånd, og det er fremdeles store forskjeller mellom distrikter og byer. Regjeringen foreslår å bevilge 204 millioner kroner til bredbåndutbygging.
– Det er bare en femtedel av hva vi trenger. Vi trenger 1 milliard kroner hvert år i fem år for å få på plass den brebåndskapasitetens som trengs for å utvikle Norge i riktig retning, sier Husby.

– Nå setter vi vår lit til at den nye Regjeringen gir midler til å bygge ut bredbånd, slik at vi kan oppheve det digitale klasseskillet, fortsetter han.

Hvor ble det av IT-studieplassene?

Det foreslås ingen nye IKT-studieplasser i statsbudsjettet. Samtidig er det bred politisk enighet om at IT-kompetanse er et knapphetsgode. Det anslås et behov for 66 prosent flere arbeidstakere med IKT-utdanning fram mot 2030.

– Vi er på full fart inn i en kompetansekrise for både privat og offentlig sektor. Derfor hadde vi håpet på minst 500 nye IKT-studieplasser i statsbudsjettet, og et løft for etter- og videreutdanning. Den største trusselen mot at Norge ikke skal lykkes med helt nødvendig omstilling mot et bærekraftig samfunn, er mangel på kompetanse og arbeidskraft, sier Husby.

Satser på kryptering

Det bevilges seks millioner kroner til et kompetansesenter for anvendt kryptologi. Kryptologi er viktig for å sikre Norges digitale suverenitet og viktig for vår evne til å forsvare oss mot digitale trusler.

– Styrking av digital sikkerhet er i dag like viktig som nye raketter og stridsvogner til forsvaret, sier Husby.

– Skuffende satsning på edtech

– I en tid hvor digitale læremidler er viktigere enn noengang er det skuffende at regjeringen står stille i satsingen på edtech. Dette betyr i realiteten en nedprioritering, noe vi håper neste regjering vil snu, sier Husby.

Savner midler til kunstig intelligens

– Det må investeres mer i kunstig intelligens. Det er veldig positivt at 231,7 millioner foreslås bevilget til norsk deltagelse i EU-programmet for et digitalt Europa, Digital 2021-27. Det vil sikre Norge tilgang til kunstig intelligens, regnekraft og kompetanse om cybersikkerhet. Men IKT-Norge savner midler til et eget fond for kunstig intelligens for Norge. Vi kan ikke bare overlate dette til Europa, vi må også ta grep selv, sier Husby.

Midler for å forhindre digitalt utenforskap

Det er satt av 13 millioner kroner til tiltak som skal forhindre digitalt utenforskap.
– Det er gledelig å se. Vi berømmer regjeringens arbeid med inkluderingsstrategien Digital hele livet, sier Husby.

− Midlene er et viktig steg i riktig retning. Nå er det viktig at alle innbyggere får mulighet til opplæring i bruk av offentlige og private digitale verktøy og tjenester, avslutter Husby.