På oppdrag fra IKT-Norge har Sentio utført en landsomfattende spørreundersøkelse om nordmenns kjennskap og holdninger til  Datalagringsdirektivet, som regjeringen om kort tid må ta stilling til. Direktivet legger opp til at all telefon og datatrafikk skal kartlegges og lagres i inntil 24 måneder.

På spørsmålet: Har du hørt om datalagringsdirektivet svarer hele 69% nei, 3% vet ikke og 28% ja.

 – At 69% svarer nei, er å betrakte som et demokratiproblem, sier Per Morten Hoff i IKT-Norge.

– Her skal så godt som alle borgere i landet overvåkes, dersom direktivet blir vedtatt, og det uten at borgerne er klar over det. IKT-Norge mener at dette er en så alvorlig inngripen i personvernet til den enkelte borger at dette er en sak som ikke kan vedtas i det stille, sier Hoff.

På spørsmålet: Vil du at dine telefonsamtaler,sms og din datatrafikk (mail og web-besøk) automatisk skal bli registrert, overvåket og lagret i 24 måneder? (det ble gitt en mere omfattende orientering om dette i spørsmålsguiden, se vedlegget) Svarte 61% nei, 5% vet ikke og 35% ja. Det er sterk motstand i det norske folk mot at det skal innføres et slikt direktiv i Norge, og ikke minst at det skal ramme personer som aldri har vært mistenkt for å ha gjort noe galt.

På spørsmålet: Er du villig til å betale ekstra for at myndighetene skal overvåke og lagre din telefon og datatrafikk? Svarer overveldende 91% nei, 2% vet ikke og 7% svarer ja. Spørsmålet om hvem som skal betale for kostnadene ved å lagre dataene vil stå sentralt når regjeringen skal avgi sin innstilling. IKT-Norge understreker at telekomaktørene absolutt ikke ønsker direktivet, og undersøkelsen fra Sentio viser i klartekst at tele- og databrukerne slettes ikke ønsker dette direktivet. Det er myndighetene og da i særdeleshet politiet som kjemper for direktivet, og da er det også naturlig at det må være myndighetene som tar kostnadene dersom direktivet skulle bli vedtatt. IKT-Norge har i samarbeid med bransjen beregnet kostnadene konservativt  til 250 millioner kroner. Blir telekomaktørene tvunget til å ta denne kostnaden vil det til syvende og sist bli sluttkunden som må betale en ekstra avgift på hver eneste faktura fra sine telekomleverandører. Hvis dette skulle bli aktuelt vil IKT-Norge oppfordre aktørene til å spesifisere dette på fakturaene som «overvåkningsavgift.»

 Hele undersøkelsen ligger her