IKT-Norge og 17 andre organisasjoner ber politikerne bli med å legge til rette for at Norge blir et gigabitsamfunn i 2025.

Til regjeringen

Det siste året med COVID-19 har vist oss betydningen av internettforbindelser av høy kapasitet og kvalitet, for å sikre velferd og økonomiske aktiviteter, og for deltakelse i utdanning og det sosiale liv.

Verden rundt oss er på vei inn i gigabitsamfunnet. For at Norge skal være i front av den digitale samfunnsomstillingen mener avsenderne av brevet at det må settes nye mål for kapasitet og dekning av høyhastighetsnett i kommende stortingsperiode. Målene må også følges av forutsigbare økonomiske støtteordninger over statsbudsjettet.

For offentlig sektor er høyhastighets internett avgjørende for å kunne levere gode tjenester til borgere og bedrifter, bruke ressurser effektivt og legge til rette for aktivitet landet rundt. For det private næringslivet er tilgang til høyhastighets bredbåndsnett en rammebetingelse for å sikre både tradisjonell og ny verdiskaping, for å styrke konkurranseevnen og øke eksportandelene. For både privat og offentlig sektor gjelder at digitalisering gir mulighet for økt innovasjonstakt og omstilling. Utnyttelse av stordata, helseinformatikk, kunstig intelligens, maskinlæring og tingenes internett stiller økte krav til kapasitet, tilgjengelighet og robusthet på den digitale infrastrukturen.

Åtte år gamle ambisjoner om 100 Mbit/s internettdekning til 90% av husstandene er i ferd med å nås. Vi må nå rette blikket fremover og sette nye mål for kapasitet og dekning av høyhastighetsnett.

Det aller meste av bredbåndsutbyggingen i Norge er finansiert av markedet, noe som fungerer godt. Markedsaktørene har i perioden 2014-2020 investert i størrelsesorden 50 milliarder kroner i fiber- og mobilnett. I tillegg kommer lokale, kommunale og fylkeskommunale investeringsmidler i et betydelig omfang. Den statlige bredbåndsstøtten utgjorde om lag 1,4 milliarder kroner i perioden 2014-2020. Bredbåndsstøtten har således vært et lite, men svært viktig bidrag til utbyggingen.

I kommende frekvensauksjon for 5G-nett foreslås en ordning som gir frekvenseierne inntil 560 millioner kroner i rabatt, i bytte mot bedre tilbud av bredbånd. Det er en engangsordning som ikke kan fortrenge den årlige og forutsigbare tilskuddsordningen for bredbånd over statsbudsjettet. 

Politikerne må sette nye mål om høyhastighets internett til alle, der de bor og arbeider, og som forpliktes med en forutsigbar økonomisk bredbåndsstøtteordning i kommende stortingsperiode. 

Avsenderne av brevet ber om at:

  • Ambisjonen er at alle, men minimum 95% av norske husholdninger, bedrifter og offentlige kontorer, skal ha tilgang til bredbånd med hastigheter på minimum 1 Gbit/s i løpet av 2025.
  • Resten av landet skal som minimum ha tilgang til bredbånd med 100 Mbit/s i løpet av 2025.
  • Staten må øke tilskuddsordningen for bredbånd i statsbudsjettet til 1 milliard kroner per år, i perioden 2022-2025.
  • Samtidig foretas en gjennomgang av tilskuddsordningene med sikte på å optimalisere prosessen og effekten. 

 

Med vennlig hilsen

Ole Erik Almlid, adm.dir., NHO

Bjørn Arild Gram, Leder av hovedstyret, KS

Jan Olav Andersen, forbundsleder, El og IT Forbundet

Monica A. Paulsen, forbundsleder, Negotia 

Trond Markussen, president, Norges ingeniør og teknologorganisasjon (NITO)

Lise Lyngsnes Randeberg, president, Tekna

Finn Myrstad, fagdirektør, Forbrukerrådet

Bård Folke Fredriksen, adm. dir, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)

Morten Andreas Meyer, generalsekretær, Huseierne

Øyvind Husby, adm.dir., IKT-Norge

Cecilie Bjelland, direktør Energi, Samfunnbedriftene

Julie Brodtkorb, adm.dir., Maskinentreprenørenes forbund (MEF)

Øystein Eriksen Søreide, adm.dir., Abelia

Ove Guttormsen, adm.dir., Nelfo 

Knut Kroepelien, adm.dir., Energi Norge

Jørgen Leegaard, dir. samfunnspolitikk, Byggenæringens Landsforening (BNL)

Tone Tellevik Dahl, adm.dir., Norsk Eiendom

Kari Sandberg, adm.dir., Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA)