Det kan argumenteres juridisk for at direktivet ikke er EØS-relevant og at konsekvensene av at Norge bruker EØS-avtalens ”vetorett” i denne saken bør være svært beskjedne.
– Dette kan bety at Norge slipper å innføre datalagringsdirektivet. EØS-ekspertene ved universitetet fastslår at direktivet kanskje faller utenfor EØS-avtalen, og vi håper Regjeringen gjør fullt rede for direktivets EØS-relevans i sin behandling av saken, sier Hallstein Bjercke, direktør for myndighetskontakt i IKT-Norge.

Kort om datalagringsdirektivet
Som et tiltak for å bekjempe terror må nå Norge og alle andre EU og EØS-land utarbeide regler for overvåkning av all telefon og datatrafikk. Et EU-direktiv sier at opplysninger om alle telefonsamtaler, mobiltelefonsamtaler, e-post og internettkommunikasjon skal lagres og være tilgjengelig for politi og etterforskning i 6 til 24 måneder.

– Norge må nå utsette implementeringen av datalagringsdirektivet. Denne tiden bør vi bruke til å utrede relevansen og konsekvensene grundig. For IKT-Norge har det vært viktig å få fram de juridiske aspektene ved denne saken, men både personvernhensyn, tekniske og økonomiske forhold, og markedssituasjonen bør utredes bedre før en norsk implementering behandles, sier Bjercke.

Stortinget skal ta opp saken
Stortinget skal i kveld ca kl 21 diskutere datalagringsdirektivet. Det betyr at partiene er nødt til å offentliggjøre sine posisjoner. Særlig knytter det seg interesse til hva regjeringspartiet SV mener om dette spørsmålet.

– Jeg tviler på at SV-velgerne blir fornøyd dersom partiledelsen stiller seg bak innføringen av det mest omfattende regimet for overvåkning av norske borgere noensinne, sier Bjercke.

Regjeringen starter sin behandling
IKT-Norge er også kjent med at Regjeringen i disse dager er i ferd med å starte sin behandling av saken, og at Personvernkommisjonen for tiden diskuterer dette spørsmålet.

Kort om den juridiske betenkningen
Den juridiske betenkningen er utarbeidet av professor dr juris Finn Arnesen og professor dr juris Fredrik Sejersted ved senter for europarett ved Universitetet i Oslo. Hele dokumentet ligger vedlagt.

Problemstillingen de ble bedt om å utrede:

1.      «Er direktivet EØS-relevant, og hva kan konsekvensene være fra EU sin side i en EØS-sammenheng dersom Norge hevder at direktivet ikke er EØS-relevant?»

2.      «Hvilke konsekvenser vil det kunne få å benytte EØS-avtalens mulighet til å reservere seg fra direktivet?»

3.      «Finnes det andre måter Norge kan unngå å implementere direktivet på?»

Rapportens hovedkonklusjoner:

· Det er legitimt under EØS-avtalen å avvente resultatet av rettssaken Irland har anlagt mot direktivet før man tar stilling til om det skal inntas i avtalen.

· Det kan argumenteres materielt for at direktivet etter sitt innhold faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, og dersom Norge ønsker å reservere seg er dette den mest naturlige og legitime begrunnelsen.

· Dersom EU ikke er enig i at direktivet faller utenfor EØS-avtalens naturlige virkeområde vil dette kunne medføre suspensjonsvirkninger, men materielt sett synes det bare å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt” av dette.

· Utover dette er det et åpent spørsmål i hvilken grad bruk av reservasjonsretten vil kunne føre til mer indirekte politiske virkninger.

· Dersom direktivet inntas i EØS-avtalen vil norsk lovgiver være forpliktet til å gjennomføre det i norsk rett, men man vil ha betydelig valgfrihet med hensyn til hvordan dette nærmere skal gjøres, og hvilke garantier som oppstilles.

For ytterligere opplysninger eller kommentar kan Hallstein Bjercke i IKT-Norge kontaktes på mobil 93038742.

Hele betenkningen kan leses her