Stengte skoler utfordret tradisjonelle måter å organisere læring og undervisning på. Behovet nå er å styrke den digitale infrastrukturen og skape en skolehverdag basert på digital kompetanse.

Kunnskapsminister Tonje Brenna utarbeider ny strategi for digital kompetanse og infrastruktur i skolen. I innspillsmøte tidligere denne uka understreket IKT-Norge at mangelen på sentrale føringer fra myndighetene når det gjelder digitalisering i skolen, bidrar til å øke digitale klasseskiller.

– Stengte skoler utfordret tradisjonelle måter å organisere læring og undervisning på. Behovet nå er å styrke den digitale infrastrukturen og skape en skolehverdag basert på digital kompetanse, sa Line Gaare Paulsen, direktør for kompetanse og utdanning i IKT-Norge, på innspillsmøtet.

img0602 1
IKT Norges Line Gaare Paulsen taler, mens kunnskapsminister Tonje Brenna lytter.

Skole-Norge er i ferd med å innføre ny pedagogisk praksis gjennom fagfornyelsen. Med den skal elevene i større grad få bruke sine styrker og få vise hva de kan. Elever skal  i større grad å eie sine egne læringsprosesser, med støtte fra læreren.

– Det vil være vanskelig å undervise i fagfornyelsen uten å bruke digitale læremidler i ulike fag, ikke bare realfag, men også samfunnsfag, språkfag og praktiske fag, sier Gaare Paulsen.

Digitale læremidler er en forutsetning for at skolen skal kunne oppfylle sin plikt til å:

  • Tilpasse undervisning til den enkelte elev

  • Fremme kreativitet og dybdelæring

  • Undervise i Algoritmisk tenking og koding

  • Gi formative vurderinger

  • Vise relevansen dette har i elevenes hverdag

Vi skal ha en helhetlig plan for når vi tar i bruk de ulike læremidlene. Derfor er det viktig at skolene har tilstrekkelige midler til innkjøp av teknologisk utstyr og gode digitale læremidler.

Skolene melder at dette klarer de ikke selv og at myndighetene derfor må opprettholde og styrke den teknologiske skolesekken.

 

Elevenes læringsutbytte er viktigst
Hvor mye en kommune beregner på å kjøpe læremidler varierer i enormt. Det finnes skoler som ikke kjøper digitale læremidler i det hele tatt. Men, nær alle norske kommuner søkte på den teknologiske skolesekken.

Den teknologiske skolesekken fungerte dermed som en sunn fordelingsmekanisme og har hjulpet med innføringen av fagfornyelsen.

– Skoleeier og skoleledere trenger midler og forutsigbarhet til å sikre et bredt utvalg av digitale læremidler slik at alle elever kan få den tilpassede opplæringen og oppfølgingen som de trenger. Det vil være med på å sikre elevenes læringsutbytte, sier Paulsen og fortsetter:

– Hvis man ikke sikrer midler til skolenes digitale investeringer og bruk er det lett at man hopper bukk over elementer som personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming.

Elveres læring trenger bred politisk forankring. Derfor foreslår vi i IKT-Norge at Kunnskapsdepartementet legger arbeidet fram som en stortingsmelding som Stortinget får til behandling.

– Våre barn skal bli del av fremtidens arbeids- og samfunnsliv. Å ha god politisk debatt om teamet er av måtene vi skal sikre like muligheter for alle elever i hele Norge, avslutter Gaare Paulsen.