Onsdag 13. september arrangerte IKT-Norge møtet «Hva betyr valgresultatet for den digitale næringa?».

En lang valgkamp er ved veis ende, og det dannes i disse dager en ny regjering på basis av en ny regjeringsplattform. Dette møtet stod som begynnelsen på IKT-Norges arbeid med å påvirke ny regjering, med formål om å gjøre Norge til et gunstig land for den digitale næringen å vokse i, og digitaliseringsarbeidet hensiktsmessig og bra for landet.

I panelet satt stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (AP), statssekretær for digitalisering Paul Chaffey (H) og IKT-Norges adm.dir. Heidi Austlid. Samtalen ble ledet av IKT-Norges sjeføkonom Roger Schjerva.

En valgkamp preget av digitalt fokus

Heidi Austlid åpnet samtalen med å applaudere valgkampens tydelige digitale fokus.

– Aldri før har vi hatt en valgkamp så sterkt knyttet til digitalisering og den digitale næringen. IT-bransjen er en viktig motor for å klare omstillingen som skjer fremover. Det er dessuten gledelig at det nå er bekreftet at vi får koding i skolen som en del av de nye lærerplanene, og et økt antall IT-studieplasser, sa hun.

Austlid rettet videre et knippe spørsmål mot regjeringens arbeid og prioriteringer.

– Hvordan tiltrekker vi oss viktig og riktig arbeidskompetanse fremover? Hvordan skal vi bruke digitalisering for å løse store velferdsutfordringer? Alt i alt skal næringen være godt fornøyd med det vi har i sikte, og IKT-Norge skal være tydelige på vegne av næringen. Vi er også spente hvordan Erna Solberg kommer til å løse rollen som digitaliseringsminister, sa hun.

Paul Chaffey understreket at vi ennå ikke vet med sikkerhet hva regjeringsplattformen blir.

– Det har skjedd noe med digitalisering i løpet av disse fire årene, og fokuset er i ferd med å bli sentral del av diskusjonen rundt omstilling av næringsliv og offentlig sektor. Digitalisering er essensielt inn i mange saker, sa han.

Opsjonsbeskatning på statsråd-nivå?

En viktig sak for mange, deriblant IKT-Norge, er opsjonsbeskatning for å sikre og trygge oppstart- og vekstselskaper i Norge. Torstein Tvedt Solberg kunne fortelle at han er skuffet over Høyre og Fremskrittspartiet, som ikke klarte å organisere dette arbeidet i regjering.

– Storbritannia og Sverige har fått til mye på dette feltet. Det viktigste grepet som ble gjort i disse landene er å løfte det på statsråd-nivå. Stortinget kan gjøre noe, men ikke alt, sa han til forsamlingen.

– Vi er et av de beste landene på digitalisering, kontret Chaffey.

– Det betyr ikke at ikke vi skal stille spørsmålstegn rundt hvordan ting er organisert. Vi må oppnå et høyere tempo, og noen av problemstillingene må løftes høyere. Mer bør samles, uten å sentralisere landet. Vi trenger dessuten et mer tydelig digitalt ansvar hos ministrene som har ansvar for aktuelle sektorer. Vi må med andre ord unngå forvirring rundt ansvar, sa han til Tvedt Solberg.

Forbilledlig dansk modell

Austlid anerkjente Chaffeys påstand om høy score på digitaliseringsfronten, men la likevel ikke skjul på at mange prosesser går for sakte.

– Undersøkelsen «IT i praksis» viser tydelig at kommunene henger etter. Vi har anbefalt modellen fra Danmark lenge, da disse prosessene også må knyttes opp mot makt og penger. Dessuten trenger Ernas ansatte også god digital kompetanse, sa hun til de oppmøtte.

– Om ikke statsministeren vil, skjer det ikke. Jonas Gahr Støre vil ha en egen digitalansvarlig på statsministerens kontor. Uten pisk kommer vi ikke videre, svarte Tvedt Solberg.

– Pisken kan hete finansdepartementet, se bare hvordan de har løst dette i Finland, kommenterte ordstyrer Schjerva.

– Dette bør IKT-Norge kreve av regjeringen, svarte Tvedt Solberg.

Kompetanse og gründerbillett

IKT-Norges Schjerva styrte videre samtalen inn mot problematikken rundt mangelen på kompetanse og arbeidskraft i IT-næringen.

– Som følge av byråkratiet tar det like lang tid å behandle en søknad om å komme til Norge i opplæringsøyemed om du skal være her i to dager eller to måneder. Hvordan kan vi løse dette, spurte han de politiske representantene.

– Knapphet på kvalifisert arbeidskraft var et sentralt tema under forrige valgkamp. Jeg tar med meg dette videre, svarte Chaffey.

Tvedt Solberg argumenterte med Frankrikes forbilledlige innføring av den såkalte «gründerbilletten».

– Vi er avhengige av utenlandsk kompetanse. Det må skapes gode rammebetingelser, vi må etter- og videreutdanne, samt skape flere IT-studieplasser. IKT-Norge er veldig glad for regjeringens lekkasje fra kommende statsbudsjett om 500 relle nye studieplasser, men hvordan tiltrekker vi oss utenlandsk kompetanse og bygger kompetanse fra bunnen, spurte Austlid.

Chaffey på sin side understreket at dette dreier seg om en avgrensingsproblematikk.

– Det trengs insentiver for etter- og videreutdanning i arbeidslivet, og det trengs fagkompetanse og innspill på hvordan vi kan løse dette, uten at ordningen misbrukes. Jeg er overbevist om at dette trengs særlig når det kommer til opsjonsbeskatning, svarte han Austlid.

Tvedt Solberg uttrykte misnøye rundt mangelen på gjennomføringsvilje rundt slike insentiver fra regjeringen Solberg.

– Hadde ikke Arbeiderpartiet og Venstre lagt press på opsjonsbeskatning, ville ikke saken stått der den er i dag. Oppfatningen om at Arbeiderpartiet er allergisk mot opsjonsbeskatning er ikke min oppfatning. Alt for få av de nye arbeidsplassene har rom til å vokse og eksistere videre. Vi må skape flere vekstkraftige bedrifter, sa han.

– Vår knappeste ressurs er mennesker

Som svar på spørsmål fra salen, uttrykte Austlid videre bekymring for økt fokus på IT-skandalene, fremfor å heie frem de vellykkede prosjektene.

– Vi må heller lære av de feilene som skjer, og samtidig huske på at det skjer enormt mye bra i offentlige digitaliseringsprosesser vi kan dra lærdom av. Faren er at man skaper en digital-kommisjon, og bruker mer penger på drift enn utvikling. Vår knappeste ressurs er mennesker, sa hun.

– Det er tøffere å være toppleder i offentlig sektor enn i det private næringsliv når det kommer til digitale prosjekter. Vi trenger tydeligere forpliktelse til å hente ut gevinster, svarte Chaffey.

– Det er en skummel trend at det offentlige vil styre digital utvikling selv, fremfor å spille på lag med næringen og oss, sa Austlid.

– Vi må kreve større grep fra de som styrer, argumenterte Tvedt Solberg.

Gode rammebetingelser for næringen

– Hvor bevisste er regjeringspartiene på at vi ikke vet hva fremtiden bringer? Skal vi vente på opsjonsbeskatning på grunn av frykt for misbruk, lød videre et av spørsmålene fra salen.

Chaffey innrømmet at regjeringen kanskje ikke har vært fremoverlente nok.

– Skifter kan komme raskt og være utfordrende. Vi er ikke eksperter, vi vet ikke når endringer slår inn. Dette er vanskelig i eksempelvis utdanningssektoren – hvilke yrker trenger vi om 20 år? Forståelsen for denne typen dynamikk må vi jobbe med, og lage rammebetingelser som sørger for at ikke vi kommer helt feil ut, svarte han.

– Norge ligger på tiendeplass på verdensbasis når det kommer til digital modenhet. Hvordan skal digitalisering settes på agendaen på tvers i regjeringens arbeid i tiden som kommer, lød neste spørsmål.

Chaffey mente en del av svaret ligger i å etablere gode rammebetingelser for næringslivet.

– Vi har høstet mye anerkjennelse for vår digitale agenda. Ting tar tid å gjennomføre, og siden vi ble gjenvalgt kan vi fortsette det gode arbeidet vi startet med, svarte han.

– Det skorter på virkemidlene til å gjennomføre, argumenterte Austlid.

Et Norge som fungerer

– Vi har verdens høyeste lønninger og verdens beste velferdsstat, bør vi ikke være verdens beste land på digitalisering, spurte Schjerva Chaffey.

– Kommunene er de største velferdsleverandørene i landet. De kan ikke utvikle systemer hver for seg, her må staten inn. Innovasjon er noe som skjer når man får rom til å gjøre noe nytt og annet, ikke gjennom statlig inngripen, sa Chaffey.

Undersøkelsen «IT i praksis» viser at det per i dag er ytterst få kommuner som leverer og tar ut potensialet i sine digitale tjenester.

– Vi er nødt til å kunne tilby innbyggerne livsfasetilpassede tjenester. En har lykkes med en del statlige ordninger, mange av disse bør adopteres av kommunene, sa Austlid.

Tvedt Solberg støttet opp under Austlids tidligere kommentar om at kommunene ikke kan utvikle digitale tjenester hver for seg.

– Vi må bruke skatteinntekter til å hjelpe vekstselskaper, fremfor å kutte i formuesskatten og gi skattelette, sa han.

– Uansett hvordan vi gjør det på internasjonale rankinger, er det viktigste at vi har et Norge som fungerer, avsluttet Austlid.