Teknologiske løsninger er i alle sektorer, og fordi teknologinæringen er sektorovergripende bidrar den til å styrke konkurransekraften i alle bransjer.

Utfordringen nå er å sikre at Norge kommer helskinnet ut av koronakrisen. Her er IKT-Norges forventninger til revidert nasjonalbudsjett 2020.

Regjeringen må:

  • Erstatte permitteringspenger med lønnstilskudd
  • Gi krisehjelp til digitalisering av kommuner
  • Sikre robust infrastruktur, over hele landet
  • Styrke digital læring i norsk skole
  • Øke antallet IKT-studieplasser
  • Gi insentiver og midler til digital etter- og videreutdanning
  • Opsjonsordning for vekst og skalering

1. Erstatte permitteringspenger med lønnstilskudd

Ved dagens permitteringsordning blir den ansatte beordret til passivitet, og bedrifter sendt i krise. Næringslivet har ett ønske: å opprettholde drift og beholde ansatte. De ansatte har tilsvarende ønske: Å beholde arbeidet og være produktive.

Ved lønnskompensasjon vil bedrifter få støtte til å dekke kostnader til sine arbeidstakerne som er permitterte, eller står i fare for å bli det. Pengeutbetalingene vil da gå via bedriften, i stedet for direkte til den permitterte arbeidstakeren.

Det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, både fordi produksjonen øker og fordi vi reduserer de langsiktige negative virkningene av arbeidsledighet.

2. Gi krisehjelp til digitalisering av kommuner

Kommunene leverer viktige tjenester til innbyggere og næringsliv. Digitalisering av søknader, saksbehandling og ikke minst arbeidsprosesser, vil være avgjørende for å gi innbyggerne gode tjenester, de ansatte gode arbeidsvilkår og næringslivet en forenklet hverdag, i tiden fremover.

Skal de politiske målene for digitale tjenester til innbyggerne nås, må Regjeringen:

  • Styrke virkemidlene for kommunene
  • Sikre at stat og kommune samarbeider bedre

Det må settes av midler til medfinansiering av kommunale IKT-prosjekter, og ikke bare statlige. Overgang til skybaserte løsninger vil være et slikt digitaliseringsprosjekt.

Digitaliseringsprosjekter i stat og kommune må i størst mulig grad skje gjennom bruk av leverandørmarkedet. Offentlige aktører skal ikke selv utvikle tjenester i konkurranse med markedsaktører, men være kompetente bestillere og innkjøpere av digitale tjenester.

Medfinansieringsordningen er et viktig virkemiddel for å realisere Regjeringens og KS sin Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025.

3. Bredbåndstøtte – robust infrastruktur over hele landet

Stortinget bevilget nylig 150 millioner kroner til nytt eller forbedret bredbånd til tusenvis av husstander og bedrifter, som følge av koronakrisen. IKT-Norge er fornøyde med at distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland i den forbindelse uttalte at «krisen vi nå er inne i viser hvor avhengig samfunnet vårt er av en god digital infrastruktur».

Robust og sikker infrastruktur i hele landet er en forutsetning for et sammenhengende Norge og at offentlige digitaliseringsprosjekter lykkes. En økning i bevilgningen vil fremskynde prosessen med utrulling av samfunnskritisk infrastruktur – også i ikke-kommersielt utbyggbare strøk.

Valget står mellom et fortsatt lavere beløp og utbygging over mange år, eller et høyere årlig beløp og utbygging over færre år. Sistnevnte vil bidra til å tilgjengeliggjøre fordelene av digitaliseringen for innbyggere i hele landet – også i grisgrendte strøk. For å bidra til å realisere de utbyggingsprosjektene som møter kriteriene, har vi foreslått å doble beløpet avsatt til støtte til 500 millioner kroner. Totalt har Regjeringen til nå bevilget 400 millioner kroner.

Støtten til robust utbygging i Norge må fortsette, og tilskudd må forvaltes på regionalt nivå for å sikre at gode lokale utbyggingsinitiativer kan gjennomføres.

4. Styrke digital læring i norsk skole

Den tiden Norge nå er inne i har gitt oss mulighet til å hente ut verdiene av tilgjengelig teknologi og digitale ressurser. Samtidig har det vist et enda tydeligere bilde av de utfordringene utdanningssektoren står overfor ved å ta i bruk digitale læremidler.

Hjemmeskolesituasjonen eksemplifiserer tydelig at digital læring, kompetanse og infrastruktur må satses på parallellt:

  • Et mangfold av digitale læremidler i alle fag, på alle nivå
  • Systematisk satsing på lærernes digitale pedagogiske kompetanse
  • Tilstrekkelig infrastruktur, digitale læremidler til alle elever

Vi er stolte og glade for å ha blitt hørt! Kunnskapsminister Guri Melby har allerede før budsjettdagen varslet at det vil bli bevilget 140 millioner ekstra til å styrke hjemmeundervisningen. Til sammen utgjør posten 200 millioner kroner til digitale læremidler og digital kompetanseheving blant lærerne.

Dette viser at Regjeringen ser verdien av den digitale læringsdugnaden som leverandørene har bidratt til i koronakrisen.

Les også: Revidert nasjonalbudsjett: Digital læring

5. Flere IKT-studieplasser

Kapasiteten i høyere utdanning innen IKT må økes årlig for å dekke behovet for digital kompetent arbeidskraft, med øremerking av studieplasser til IKT-sikkerhet. Totalt har IKT-Norge bedt om økning på 5000 IKT-studieplasser i inneværende stortingsperiode.

Gleden er derfor stor over nyheten fra minister for høyere utdanning og forskning, Henrik Asheim, om at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett øker med 1472 plasser til matematikk, naturvitenskap og teknologi. Med dette løftet er Regjeringen på god vei til å realisere IKT-Norges forventninger.

Korona-krisen har med tydelighet vist hvor viktig betydningen av digital kompetanse og digitale verktøy er. Tilgang til riktig digital kompetanse er en flaskehals i Norge idag, og behovet vil være økende. Dessverre er IT-næringen underbemannet i dag.

Samtidig søker unge seg i større grad enn tidligere til IT-studier. Søknadene til årets IKT-studieplasser overgår tidligere år, men på langt nær alle får plass.

6. Digital etter- og videreutdanning

Arbeidsmarkedet er i kontinuerlig endring, flere og flere arbeidsoppgaver løses digitalt, både i administrative og andre stillinger.

Med infrastruktur i verdensklasse og en digitalt moden befolkning handler omstilling nå om hvordan teknologi kan understøtte nye måter å jobbe på. Det er først når vi kobler teknologi med de faglige profesjonene vi vil se full effekt. Hjemmesykepleiernes digitale kompetanse er ett eksempel, industriens behov for automatisering g læreneres digitale pedagogiske kompetanse andre eksempler.

Samfunnet er ikke tjent med innbyggere som faller utenfor arbeidsmarkedet. Virksomheter må derfor få mulighet til å investere i sine ansattes etter- og videreutdanningsbehov. Det bør settes av minimum 40 timer i året til slik videreutvikling.

Midlene til Fleksible videreutdanningstilbud bør økes og innrettes slik at etter- og videreutdanning i digital kompetanse også bør også kunne tilbys av private aktører som erfarne teknologiselskaper, og ikke bare etablerte utdanningsinstitusjoner.

7. Opsjonsordning for vekst og skalering

For nystartede teknologibedrifter er tilgang til riktig kompetanse og dyktige ansatte svært viktig. Sammenlignet med etablerte bedrifter og offentlige virksomheter, har gründerbedrifter som regel beskjedne budsjetter og ikke mulighet til å konkurrere om å rekruttere de beste hodene gjennom lønn. Men det å tiltrekke seg dyktige personer som ser potensialet i bedriften og ønsker å være med på gründerreisen, er svært viktig for å styrke sin konkurransekraft.

For å lykkes med å ansette høyt kvalifiserte personer må bedriften kunne tilby noe annet enn lønn. Eierskap i selskapet er en god måte å gjøre det på – gjennom opsjoner. De ansatte gir avkall på god lønn og andre vilkår mot fremtidig eierskap og mulig oppside. Dagens opsjonsordning har store begrensninger, og bør endres slik at den blir aktuell for flere bedrifter.

IKT-Norge anbefaler at opsjonsordningen for norske oppstarts- og vekstselskaper forbedres, slik at det blir enklere å tilby ansatte aksjer i egen bedrift. En fornyet opsjonsordning bør gjelde for bedrifter som oppfyller følgende krav:

  • Inntil 50 ansatte
  • Inntil 100 millioner i omsetning
  • Etablert i løpet av de siste 12 årene