I revidert nasjonalbudsjett som legges fram 12. mai kommer det en ytterligere satsing på digital læring på 140 millioner.

– Vi er glade for at kunnskapsministeren og regjeringen ser verdien av digital læring og ønsker å styrke satsingen, sier Heidi Austlid, spesialrådgiver i IKT-Norge.

Dette kommer i tillegg til de allerede 60 millionene skoleeierne kan bruke på digitale læremidler, og som kom i statsbudsjettet for 2020.

Dette er en stor seier for IKT-Norge, og noe vi har jobbet hardt for. Vi er glade for at kunnskapsministeren og regjeringen ser verdien av digital læring og ønsker å styrke satsingen. Aldri har den vært større, men behovet har heller aldri vært større, sier IKT-Norges spesialrådgiver Heidi Austlid.

Da skolene stengte i midten av mars var en samlet edtech-næring med på den digitale læringsdugnaden som har muliggjort læring for 800 000 elever som ikke har hatt klasserom å gå til. Samtidig skal fagfornyelsen innføres fra skolestart til høsten. Da skal det investeres i  nye læremidler i alle fag på alle nivå.

– Denne ekstra bevilgningen gir skoleeierne og skolene kjøpekraft for digitale læremiddelinvesteringer som vil gi verdi for hver enkelt elev, men det er viktig at dette ikke blir en engangsinvestering, sier hun.

Må ha digital pedagogisk kompetanse

Lærerne og lærerstudentene må få digital pedagogisk kompetanse, digitale skiller mellom elevgrupper må utviskes og teknologien som skal brukes må fylles med digitalt innhold ment for læring.

– Dette kan leveres av norsk edtech-næring, og vi har i en årrekke jobbet med dette. Nå kom starten på gjennombruddet, og Korona-tiden har gitt et godt utgangspunkt for disrupsjon opp mot fagfornyelsen, sier Austlid.

Den tiden Norge nå er inne i har gitt oss mulighet til å hente ut verdiene av tilgjengelig teknologi og digitale ressurser. Samtidig har det vist et enda tydeligere bilde av de utfordringene utdanningssektoren står overfor ved å ta i bruk digitale læremidler.

– Uten et tilgjengelig mangfold av digitale læremidler i alle fag på alle nivå, systematisk satsing på lærernes digitale pedagogiske og didaktiske kompetanse og tilstrekkelig infrastruktur, vil det ikke gi ønsket effekt, sier hun.

Vil styrke elevenes muligheter

Hjemmeskolesituasjonen eksemplifiserer tydelig at digital læring, kompetanse og infrastruktur må satses på parallellt. Læringsutbyttet varierer enormt, og det er stort verktøyfokus – mindre på digital didaktikk og pedagogikk.

– Nå går vi fra å gi digitale læreverktøy som dugnad i en påtvunget hjemmeskolesituasjon over til å skape verdier og vekst i et voksende marked for digitale verktøy, hvor Norge ligger helt i front. Digitale læringsverktøy og digitale læremidler gir mulighet til å gi elever tilpasset opplæring i alle fag på alle nivå, og denne ekstra bevilgningen vil styrke elevenes muligheter, og frigjøre lærernes kapasitet til å følge opp dem som trenger det mest, sier Austlid.

Les også: Revidert nasjonalbudsjett må styrke norsk konkurransekraft